Bakgrunn
Gode norskkunnskaper i helsevesenet er avgjørende for
at ansatte skal klare å kommunisere både muntlig og skriftlig med
pasienter, pårørende og annet helsepersonell. Hvis helsepersonell
snakker dårlig norsk, kan det føre til situasjoner som utgjør en
fare for pasientsikkerheten. Misforståelser om medisiner eller behandlingstilbud
som skyldes svake språkferdigheter, kan få fatale konsekvenser for
pasienter. I eldreomsorgen blir også mange brukere utrygge hvis
de ikke kan kommunisere på norsk med de ansatte.
Helsepersonell har ved flere anledninger advart mot
konsekvensene av at ansatte i helsevesenet ikke behersker norsk
godt nok til å gi en trygg og sikker pasientbehandling. En undersøkelse
blant sykepleiere om språkproblemer, utført av Sykepleierforbundet
i 2015, viste mange urovekkende funn. Hele 90 prosent av sykepleierne
svarte at det var språkproblemer i helsevesenet, og 40 prosent var
enig i at språkproblemer på deres arbeidsplass hadde ført til dårligere
omsorg for pasientene. Det mest alvorlige funnet i undersøkelsen
var at 15 prosent av sykepleierne mente at språkproblemer på deres
arbeidsplass hadde ført til fare for liv og helse.
Det er få kommuner som har innført
kommunale språkkrav til helsepersonell. Det er heller ikke blitt gjennomført
en nasjonal kartlegging av språkferdighetene i helsevesenet. I januar
2017 ble det innført nye krav for å få autorisasjon som helsepersonell
i Norge, for søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS og Sveits,
jf. forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell
med yrkeskvalifikasjoner fra land utenfor EØS og Sveits. Men det
er mange som faller utenfor dette språkkravet. Kravet gjelder f.eks.
ikke for helsepersonell som tok utdanningen utenfor EU før kravet
ble innført, og heller ikke for dem som har tatt utdanningen i et
EU-land.
Forslagsstillerne foreslår at regjeringen gjennomfører
en systematisk kartlegging av alle ansatte i spesialist- og primærhelsetjenesten
for å avdekke svake norskkunnskaper. Ansatte som ikke oppfyller
kravene, må gjennomføre en norskopplæring og bestå en norsktest
i etterkant for å kunne fortsette i en stilling med pasientkontakt.
Gjennomgang av norskkunnskapene blant helsepersonell
i Oslo og Drammen kommune viser at behovet for å heve språkferdighetene
blant en del ansatte er stort. De fleste ansatte som har svake språkkunnskaper,
har også satt pris på at de får norskopplæring som dekkes av arbeidsgiveren.
Forslagsstillerne foreslår at det stilles samme
krav om norskferdigheter for ansatte i helsevesenet som i barnehageloven.
Alle ansatte som har kontakt med brukere, må bestå en norskprøve
på minimum B1-nivå (mellomnivå). For stillinger som krever høyere
utdanning, foreslås det at en må ha bestått en norskprøve på B2-nivå
(høyere mellomnivå), som er kravet for opptak til høyere utdanning
og autorisasjon for helsepersonell i Norge.