Bakgrunn

Sommeren 2023 annonserte regjeringen at den vil elektrifisere Melkøya med kraft fra land. Regjeringen bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet la fram et såkalt industri- og kraftløft for Finnmark, som innebar massiv utbygging av både vindkraft og kraftlinjer.

Stortinget fikk ikke saken til behandling, da endret plan for utbygging og drift (PUD) og plan for anlegg og drift (PAD) for Snøhvitfeltet og Hammerfest LNG så vidt falt under kostnadsgrensen for stortingsbehandling på 15 mrd. kroner. I regjeringens budsjett har kostnadsanslaget allerede passert grensen og er nå oppe i 16,3 mrd. kroner. Det er i seg selv et demokratisk problem at Stortinget aldri fikk adgang til å behandle prosjektet fra starten av.

Representanter fra Rødt fremmet forslag om å gjøre noe med dette, jf. Dokument 8:90 S (2022–2023), men fikk ikke flertall. Rødt var imidlertid med på et flertallsvedtak der det ble bedt om følgende (jf. Vedtak 596 (2022–2023)):

«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med behandlingen av Snøhvit Future, foreta en egen vurdering av om fangst og lagring av CO₂ kan være et alternativ til elektrifisering av Melkøya med kraft fra land som kan realiseres innen 2029 og gjennomføres uten at fremtidig gassproduksjon blir redusert.»

Flere av partiene bak forslaget mente at dette ikke ble kvittert ut, da Sokkeldirektoratet (den gangen Oljedirektoratet) gjorde en vurdering uten egentlig å komme med en ny utredning. Det var også bemerkelsesverdig at Gassnova, statens foretak for karbonfangst, ikke ble konsultert. Regjeringspartiene og Høyre sikret likevel flertall mot flertallskritikk av regjeringens oppfølging.

I den nye parlamentariske situasjonen med en ettpartiregjering utgått fra Arbeiderpartiet er det nå mulig at denne saken vil få et annet utfall.

Å stanse elektrifiseringen av Melkøya, og det tilhørende kraft- og industriløftet, er helt avgjørende både for å holde strømprisene nede og for å ta vare på natur og reinbeiteområder. Forslagsstillerne mener at fellesskapet i Finnmark ikke skal ta kostnadene for Equinors utslipp.

I stedet må forurenser ta ansvar for egne utslipp. Én løsning kan være karbonfangst og -lagring eller lignende teknologi som kan kutte utslipp. Forslagsstillerne ber om at slike løsninger vurderes.

Forslagsstillerne mener også at grunnlaget for det såkalte industri- og kraftløftet faller bort dersom det dannes flertall for å stanse elektrifiseringen av Melkøya. Forslagsstillerne mener at de 11 vindkraftutbyggingene og de 4 kraftlinjeprosjektene bør stilles i bero. Det har allerede kommet en rekke negative høringsinnspill i denne saken, som både retter kritikk mot elektrifiseringen av Melkøya og raseringen av natur og reinbeiteområder.

Det er allerede en rettsprosess i gang på grunn av regjeringens vedtak. Sametinget mener at konsultasjonsplikten er brutt når de ikke har blitt konsultert om vedtaket. Staten har allerede gått inn som partshjelp på utbygger Statnetts side – ikke helt ulikt Fosen-saken. Mye tyder på at regjeringen ikke har lært av Fosen-saken, på tross av flertallsvedtak i Stortinget om at det skal «tas lærdom av Fosen-saken» (Vedtak 822 (2023–2024)).