Bakgrunn
Det haster å kutte utslipp av klimagasser. Utslippene
fra Melkøya er et av de største utslippene av klimagasser i Norge.
Sosialistisk Venstreparti frykter at regjeringens plan for elektrifisering
av Melkøya med kraft fra land vil ta for lang tid, noe som gjør
at man ikke får kuttet utslippene raskt nok. Utslippene vil fortsette
i mange år, konfliktene vil bli for store, og det er fare for nye
menneskerettsbrudd knyttet til regjeringens planer. I tillegg er
det stor fare for at regjeringens planer vil øke kraftprisene i
Nord-Norge kraftig, noe som vil gå ut over folk og næringsliv.
Det brukes rundt 140 TWh elektrisk strøm i året
i Norge. Det er forventet at elektrifiseringen av sokkelen kommer
til å bruke rundt 20 TWh i 2030. Dette er rundt 14 prosent av det
totale norske strømforbruket. Dette vil legge beslag på en betydelig
del av det norske kraftoverskuddet og føre til høyere og mer ustabile priser
for folk og næringsliv.
Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land
er en kraftig subsidiering av oljenæringen, hvor oljeselskaper får
svært mye billigere kraft fra land enn de ville fått med fortsatt
gasskraftproduksjon med økte CO2-avgifter.
Samtidig står oljenæringen for store deler av
norske CO2-utslipp. Å kutte utslippene fra oljeinstallasjoner
og prosessanlegg er et viktig bidrag til å kutte globale utslipp
og norske utslipp og nå norske klimamål. Løsningene som velges for
å gjøre dette, må derfor være noe annet enn elektrifisering med
kraft fra det vanlige strømnettet. Sosialistisk Venstreparti mener
derfor at oljeselskapene må pålegges å skaffe erstatningskraft enten
via flytende havvind eller gasskraftverk med CCS.
Forslagsstillerne vil også understreke betydningen av
å forsterke og oppgradere strømnettet i Finnmark.
Det er svært lite som tyder på at regjeringens
kraftløft vil bidra med nok energi raskt nok til å sikre fortsatt utvikling
av fastlandsindustri og næringer i Finnmark samtidig som man elektrifiserer
Melkøya-anlegget med kraft fra det vanlige nettet. De omfattende
planene for bygging av vindkraftverk vil også medføre store naturinngrep,
og det er en fare for nye brudd på samenes menneskerettigheter.
Derfor må det velges andre løsninger for å både kutte utslippene
fra Melkøya raskt, og sikre fortsatt utvikling av andre næringer
i Finnmark samt ta vare på natur og urfolks rettigheter.
Equinor har selv i dokumenter Sosialistisk Venstreparti
har fått frigjort, påpekt at det er flere utfordringer knyttet til
tidsplan, arealinngrep, urfolksrettigheter m.m. ved regjeringens
plan for elektrifisering. På grunn av risikoen for at det kan bli
forsinkelser i krafttilførselen, har Equinor gjort studier av gasskraft
med CCS og vurdert partnere som kan gjennomføre dette. Forslagsstillerne
mener derfor at regjeringen må pålegge Equinor å elektrifisere Melkøya
med gasskraftverk med CCS, eventuelt i kombinasjon med flytende
havvind.
Forslagsstillerne er også kjent med at det er
flere selskap som ser på muligheten for å bygge flytende gasskraftverk
med CCS i Hammerfest. Et av disse har allerede en intensjonsavtale
med Polarbase og har planer om å sende melding med forslag til utredningsprogram
i nær framtid. Felles for alle som ser på muligheten for et gasskraftverk
med CCS, er at de sier de kan ha dette klart før 2030. En slik løsning
betyr at en får kuttet utslippene før regjeringens plan for elektrifisering
vil kutte utslippene, en får gjort det uten de store naturinngrepene
som ville bli konsekvensen av å produsere tilsvarende mengde kraft
fra vindkraft, og en sikrer seg mot at det begås nye brudd på menneskerettighetene.
Det må for all del unngås en ny Fosen-sak. I tillegg vil forslagsstillernes
forslag til løsning gjøre at man ikke legger økt press på kraftsituasjonen
og strømprisene i Finnmark.