Bakgrunn
Energieffektivisering og -sparing er den laveste hengende
frukten i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Kort oppsummert
handler slike tiltak om å redusere behovet for og forbruket av energi.
På tross av alle fordelene ved energieffektivisering og
-sparing ligger man langt unna å nå målet vedtatt av Stortinget
i juni 2024 om å redusere strømforbruket med 10 TWh i bygg innen
2030 sammenlignet med 2015. En reduksjon på 10 TWh innebærer at
målet for 2030 blir 55,6 TWh. Strømforbruket i bygg var i 2023 på 63,3
TWh. I 2024 viste foreløpige tall ved utgangen av oktober en økning
i strømforbruket i bygg på hele 1,5 TWh, ifølge Norges vassdrags-
og energidirektorat (NVE). Ved utgangen av 2024 vil strømforbruket
i bygg ha vært tilbake på om lag samme nivå som i 2015. Samtidig
står byggenæringen og skriker etter oppdrag. En storstilt satsing
på energieffektivisering hadde gitt sysselsetting for arbeidsfolk
som nå går en usikker fremtid i møte.
Derfor trengs det politisk handlekraft, og det
trengs nå.
Sammenlignet med andre tiltak i klima- og energipolitikken
har energieffektivisering store positive ringvirkninger, mens de
negative konsekvensene er minimale.
Før det første medfører redusert energiforbruk
lavere kostnader for både husholdninger og næringsliv. Energifattigdom
i Norge er i dag et reelt problem. En undersøkelse fra Forbrukerrådet
publisert i september 2024 viser at én av fem sliter med å holde
boligen varm på kalde dager. Tiltak som etterisolering av eksisterende bosteder
kan utgjøre en stor forskjell for strømregningen til folk flest.
Samtidig vil redusert energiforbruk i kraftkrevende industri gjennom
for eksempel gjenvinning av varme gi lavere kostnader og bedre konkurransedyktighet.
For det andre vil energieffektivisering redusere
behovet for å bygge ut mer energiproduksjon og kraftnett enn nødvendig.
Dette vil spare fellesskapet for store utgifter og ikke minst naturen
fra unødvendige inngrep. Ifølge Miljødirektoratet står kraftutbygging,
med all infrastruktur som hører til, for 55–60 prosent av nedbygging
av inngrepsfri natur de siste fem årene. Mindre behov for nettutbygging
vil i tillegg kunne dempe den varslede økningen av nettleien.
For det tredje vil redusert energiforbruk styrke kraftbalansen
og frigjøre kapasitet i den eksisterende nettinfrastrukturen til
både kraftkrevende industri og videre elektrifisering av transportsektoren.
For det fjerde vil mange energisparetiltak skape
arbeid og oppdrag i bygg- og anleggsbransjen. I et felles notat
fra NHO Byggenæringen og Fellesforbundet fra 2024 roper bransjen
varsko:
«Byggenæringen opplever en alvorlig markedssituasjon,
hvor de største konsekvensene, i form av flere tusen permitteringer
og oppsigelser, ligger foran oss mot sommeren og høsten 2025 hvis
nå-bildet ikke endrer seg.»
En storstilt satsing på energieffektivisering
vil kunne gi bransjen viktige oppdrag.
Forslagsstillerne viser til at Energidepartementet
i 2023 la frem en handlingsplan for energieffektivisering. Det er
bra at regjeringen prioriterer dette, men samtidig svarte denne
handlingsplanen ikke til forventingene. Som NVE påpeker i underlaget
for målet om 10 TWh mindre strømforbruk i bygninger innen 2030,
vil oppnåelsen av dette målet «kreve kraftige og tydelige grep og
virkemidler». Handlingsplanen mangler en kobling mellom mål og virkemidler.
Det er også en svakhet ved denne planen at det ikke er kommunisert
om og eventuelt når den skal oppdateres.
Forslagsstillerne mener at det er på høy tid
at Stortinget gir regjeringen og aktører i norsk økonomi en tydelig
marsjordre for et storstilt energieffektiviseringsprogram.