Bakgrunn
Skog er det økosystemet og den naturtypen som
er hjem for flest arter, og flest truede arter i Norge. Nær halvparten
av artene på den norske rødlisten – 1 330 arter eller 48 prosent
av rødlistede arter – lever helt eller delvis i skog.
Skog dekker omtrent 37 prosent av Norges landareal, og
er en avgjørende naturtype som sirkulerer og renser vann, renser
luft, lagrer karbon og hindrer erosjon. Skog beskytter mot klimaendringer
og er viktig for klimatilpasning. Gammelskog og naturskog har spesielt stor
verdi for mange arter siden en rekke arter er spesialisert til å
utnytte kvalitetene til den eldre skogen.
Skog defineres som naturskog når den i all hovedsak
er formet av naturlige prosesser. Dette
står i kontrast til en seminaturlig skog eller produksjonsskog,
der menneskelig påvirkning har en betydelig rolle i å forme strukturer
og funksjoner. Menneskelig påvirkning kan for eksempel være flatehogst
eller omfattende selektiv hogst, aktiv skogplanting, fjerning av
mye av naturlig forekommende død ved og fjerning av treslag som
naturlig kommer opp.
I Norge defineres gammelskog vanligvis som skog med
trær som er eldre enn 160 år, og som er lite preget av tidligere
inngrep. Gammelskog består av trær som ikke blir hogd, men som dør
naturlig som en følge av sykdom, insektangrep, stormfelling eller
rett og slett av høy alder. Dette gir en skog med mye stående og
liggende død ved, noe som er viktig for det biologiske mangfoldet.
Ut fra Landskogstakseringens statistikk utgjør gammelskog nær fire
prosent av skogarealet i Norge.
En stor del av norsk gammelskog/naturskog er
i dag formelt vernet som naturreservat, nasjonalpark eller landskapsvernområde.
Likevel er det mange viktige gammelskog-/naturskogområder som hverken
er tilstrekkelig kartlagt eller vernet.
I 2021 besluttet EU å forby all hogst i gjenværende gammelskog
og naturskog. Kravet i EU er at all slik skog skal kartlegges innen
2025 og vernes innen 2030. Naturskog og gammelskog som forringes
av inngrep etter 2021, skal likevel underlegges et strengt vern
av allmennpreventive grunner.
I mai 2020 publiserte Europakommisjonen EUs strategi
for biomangfold – Biodiversity Strategy for 2030. Strategien inneholder
en rekke tiltak med forpliktende mål for vern, bevaring og restaurering
av natur, innføring av nye regelverk og økonomiske virkemidler.
I strategien defineres følgende konkrete mål
for beskyttelse av natur: 30 prosent av terrestriske (landlige) og
30 prosent av marine områder i EU skal være vernet innen 2030. Av
disse områdene skal minst 10 prosent ha et sterkt vern, inkludert
all gjenværende ur- og naturskog.
I juni 2021 la kommisjonen frem EUs skogstrategi frem
til 2030 – New EU Forest Strategy for 2030. Denne bygget på strategien
for biomangfold, og målene om vern av ur- og naturskog blir videreført.
Ministerrådet sluttet seg til skogstrategien i november 2021.
I EU er den største delen av gjenværende gammelskog/naturskog
lokalisert i Sverige, Finland, Romania og Bulgaria. Når EU klarer
å gjennomføre en prosess som sikrer at all gjenværende gammelskog/naturskog
vil bli formelt vernet innen 2030, bør Norge følge opp og gjøre det
samme.
Forslagsstillerne legger til grunn at avståelse
av areal til vern av gammelskog/naturskog skal gi grunnlag for erstatning.