Bakgrunn

19. oktober 2023 publiserte FNs høykommissær for menneskerettigheter en uttalelse fra en gruppe FN-eksperter, der det framgår at Israels angrep på Gaza utgjør forbrytelser mot menneskeheten og der verdenssamfunnet oppfordres til å gripe inn for å hindre folkemord mot den palestinske befolkningen på Gaza. I uttalelsen uttrykte FN-ekspertene forskrekkelse over manglende handling for å stoppe grusomhetene. Siden har tallet på ofre for Israels krigføring bare økt. Ifølge siste tilgjengelige tall er 14 000 sivile drept i de israelske angrepene, om lag 70 prosent av dem kvinner og barn.

Israels angrep har rammet uskyldige sivile på en måte som savner sidestykke i verden i dag. På Gaza er 2,3 millioner innbyggere, inkludert over en million barn, innestengt på et område mindre enn Oslo. Israel har til nå sluppet flere bomber over dette området enn USA slapp over hele Afghanistan på et helt år under Afghanistan-krigen. Israel har bombet boliger, flyktningleirer, skoler, sykehus og moskeer. Over 100 FN-ansatte er drept, det klart høyeste antall FN-ansatte som er drept i krig noensinne. Det framgår av tall fra Committee to Protect Journalists (CPJ) at flere palestinske journalister er drept på en måned med israelsk bombing enn antall journalister drept i noen annen krig siden 1992. Om lag to tredeler av Gazas befolkning er drevet på flukt. I tillegg utsetter Israel hele Gazas befolkning for en blokade der de nektes tilgang på rent vann, mat, medisiner, strøm og drivstoff. Målrettede israelske angrep mot sykehus har sammen med blokaden ødelagt og satt ut av drift til sammen 26 sykehus på Gaza, ifølge Verdens helseorganisasjon. Også det er uten sidestykke i verden i dag.

Det haster å presse Israel til å varig avslutte krigen mot den palestinske befolkningen, og Norge har både en mulighet og en forpliktelse til å bidra til dette. Som svar på Russlands folkerettsstridige og brutale angrepskrig mot Ukraina innførte Norge og Norges allierte både internasjonale sanksjoner og nasjonale tiltak for å straffe og svekke Russland. Fire dager etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 instruerte regjeringen Norges Bank om å fryse alle investeringene som Statens pensjonsfond utland (SPU) hadde i Russland og utarbeide en plan for å selge fondet helt ut av det russiske markedet. Denne muligheten har regjeringen ifølge sentralbankloven i ekstraordinære situasjoner, og forslagsstillerne mener regjeringen bør benytte den til å trekke oljefondet ut av Israel. Videre bør praktiseringen og utformingen av fondets kriterier for observasjon og utelukkelse skjerpes for å sikre at den norske oljeformuen ikke støtter opp under folkerettsstridig okkupasjon og andre folkerettsbrudd.

Utenriksminister Espen Barth Eide har advart om at vestlige land vil framstå som hyklerske hvis det danner seg et inntrykk av at Israel slipper unna med handlinger som Russland straffes for, og at det kan undergrave Vestens troverdighet i særlig Afrika og Midtøsten. Utenriksministeren uttalte til Klassekampen 16. november 2023:

«Det blir veldig lett sett derfra, med rette, som pussig at hvis russerne bomber Kherson og dreper babyer, så protesteres det for all verden, mens hvis Israel gjør det, er det ingen som sier noe.».

Forslagsstillerne mener at den beste medisinen mot et slikt inntrykk er håndfaste straffetiltak mot Israels brudd på folkeretten og humanitærretten.

Det er også avgjørende at Norge ikke på noen måter bidrar til å styrke Israels evne til å angripe den palestinske befolkningen og undergrave Palestinas territorielle integritet. Såvel et nasjonalt som et internasjonalt forbud mot å handle med militært utstyr med Israel må ramme både forsyninger av slikt utstyr til Israel og kjøp av militært utstyr fra Israel, slik at man verken bidrar til å styrke det israelske militæret eller den israelske våpenindustrien. Ved behov kan regjeringen be Stortinget om hjemmel for å innføre nasjonale straffetiltak mot Israel.

I tillegg til nasjonale tiltak som foreslås i dette representantforslaget, kan Norge overfor EU og/eller EUs medlemsland ta til orde for internasjonale sanksjoner som Norge kan slutte seg til i tråd med den eksisterende sanksjonsloven. Regjeringen kan ved behov be Stortinget om hjemmel for å gjøre endringer i loven. Selv om EU i dag ikke har sanksjoner mot Israel, finnes en betydelig støtte i europeiske land for å benytte sanksjoner for å stanse Israels pågående folkerettsbrudd og grusomheter mot den palestinske befolkningen. Med et stort og økende folkelig engasjement i ryggen, har sittende regjeringsmedlemmer i Spania og Belgia tatt til orde for slike sanksjoner. Over 1000 ansatte i USAs regjeringsapparat signerte et opprop om at den amerikanske regjeringen må kreve umiddelbar våpenhvile, og franske diplomater protesterer nå mot Macrons pro-israelske politikk. Om Norge innfører nasjonale straffetiltak og tar til orde for internasjonale sanksjoner vil det bidra til å styrke det allerede voksende presset i andre vestlige land om å gjøre det man kan for å stanse Israels alvorlige menneskerettighets- og folkerettsbrudd i tråd med felles forpliktelser. Norge kan også ta initiativ til internasjonale sanksjoner mot Israel overfor grupper av land utenfor Europa.

I tillegg kan Norge jobbe for viktige vedtak i relevante FN-organer. Å få Israel listeført i FNs generalsekretærs årsrapport Children and Armed Conflict (CAAC) for drap, overgrep og mishandling av palestinske barn, vil medføre krav om en handlingsplan for å stanse disse handlingene.

NATO definerer sitt forhold til Israel som «et sterkt partnerskap», og NATOs ledelse omtalte i 2022 Israel som «en likesinnet partner», til tross for at Amnesty International på det tidspunktet hadde definert Israels undertrykkelse av palestinerne som apartheid og en forbrytelse mot menneskeheten. Forslagsstillerne mener det er uholdbart at Norge gjennom NATO har et partnerskap med en stat som begår så alvorlige folkerettsbrudd og menneskerettighetsbrudd mot millioner av uskyldige.

I møte med Israels folkerettsbrudd og brudd på menneskerettighetene har Vesten i 75 år praktisert diplomati uten sanksjoner eller andre straffetiltak. Dersom hensikten har vært å avslutte Israels okkupasjon og undertrykkelse av den palestinske befolkningen, har denne særegne politikken ikke vært vellykket. Det pågående angrepet på Gazas forsvarsløse sivilbefolkning viser etter forslagsstillernes mening med all tydelighet at dersom Norge ikke ønsker at de pågående folkerettsbruddene skal fortsette, må det settes makt bak kravene overfor Israel.