Bakgrunn
Siden 1991 har Eritrea vært et militærregime
og ettpartistat, styrt av partiet som i dag heter People’s Front
for Democracy and Justice. Det autoritære styret har ført til massemigrasjon
fra Eritrea. Opp mot en tredjedel av befolkningen har emigrert siden
selvstendigheten i 1991, noe som gjør Eritrea til det landet i verden med
høyest andel flyktninger per innbygger. I Norge er det 24 676 eritreiske
innvandrere, i tillegg til 8 162 nordmenn med foreldre fra Eritrea.
Det autoritære eritreiske regimet utsetter den
eritreiske diasporaen i Norge og i resten av verden for omfattende
undertrykkelse og kontroll – såkalt transnasjonal undertrykkelse.
I sin orientering fra 2010 beskriver Landinfo det som at
«[k]ontrollen, oversikten og innflytelsen
over eritreere i eksil fra eritreiske myndigheter er massiv og når inn
til eritreere i alle verdenshjørner.»
Ifølge en forskningsrapport fra Proba samfunnsanalyse
kan undertrykkelsen skje på mange forskjellige måter, inkludert
vold og andre anslag mot personers fysiske sikkerhet, trusler, trakassering
og diskreditering, infiltrasjon, innskrenking av eller betingede konsulære
tjenester, overvåkning, og svekking og misbruk av internasjonale
rammeverk.
Man kjenner per i dag ikke fullt ut til faktisk
omfang og faktiske konsekvenser av transnasjonal undertrykkelse
mot eritreere i Norge. Man vet imidlertid at den foregår særlig,
men ikke utelukkende, gjennom tre metoder:
Siden 1993 har Eritrea operert med en diasporaskatt
på 2 pst. som skal innkreves fra alle eritreere bosatt i utlandet.
37 pst. av Eritreas bruttonasjonalprodukt kommer ifølge Det internasjonale
pengefondet (IMF) fra denne skatten, som dermed utgjør en sentral
inntektskilde for det eritreiske regimet. Innkreving av skatten
er et av regimets viktigste verktøy for å kontrollere diasporaen.
Eksempelvis kan konsulær hjelp som fornyelse av pass, betinges av
at skatten er innbetalt. Også slektninger bosatt i Eritrea kan benyttes
for å utøve press, gjennom for eksempel å begrense deres tilgang
til offentlige tjenester så lenge diasporaskatten ikke er betalt.
I Norge ligger innkrevingskontoret i Karl Johans gate i Oslo.
Det eritreiske regimet står bak festivaler i
utlandet for å kontrollere diasporaen og kreve inn penger. Det var
en slik fest som ble arrangert i Bergen 2. september 2023 og i Ekeberghallen
i Oslo 20. mai 2023. Eritreiske foreninger med tilknytning til regimet
har også invitert høytstående politikere og et politisk ungdomsorkester fra
Eritrea.
Også eritreiske kirker i Norge blir brukt for
å utøve den transnasjonale undertrykkelsen. En forskningsrapport
fra Proba samfunnsanalyse fra 2020 har følgende funn:
«[M]ange av de norsk-eritreiske trossamfunnene oppfattes
å være regimevennlige og politiserte, i den forstand at de underkaster
seg den regjeringsoppnevnte patriarken, og at opposisjonelle medlemmer
og menighetsmedlemmer som unnlater å betale to-prosentskatten blir
frosset ut.»
Utfrysning kan ifølge rapporten videre skje
ved at såkalt «uønskede» personer ekskluderes fra viktige sosiale
sammenhenger i menigheten, som konfirmasjoner og lignende (Rapport
2020-3 Press og kontroll – En studie av økonomisk, ideologisk eller
religiøst press med utspring i opprinnelsesland, rettet mot personer
med innvandrerbakgrunn i Norge).
I «Rapport 2023-10: Transnasjonal
undertrykking – begrepsavklaring og sektoransvar» konkluderer forskerne
fra Proba samfunnsanalyse med følgende:
«Eksemplene og tilfellene som har blitt
dokumentert, viser at transnasjonal undertrykking hindrer integrering
og deltakelse i demokratiske prosesser for mange diasporagrupper
[…]. Transnasjonal undertrykking har potensiale til å utgjøre et
betydelig samfunnsproblem i form av trusler mot norsk suverenitet,
nasjonal sikkerhet, territoriell integritet og demokrati – i tillegg
til de menneskerettighetsbrudd og overgrep det representerer for
enkeltpersoner og diasporagrupper.»
Det er svært problematisk at mennesker som utvandrer
fra et land med et autoritært regime, fortsetter å være utsatt for
undertrykking også etter at de har emigrert. Eritreere som utsettes
for transnasjonal undertrykkelse blir frarøvet muligheten for å
leve et fritt liv i Norge, med fulle politiske og sosiale rettigheter.
Det norske storsamfunnet kan ikke akseptere at eksileritreere kan
trakasseres, forfølges og bli avkrevd skatt fra regimet de flyktet
fra.