Bakgrunn

De siste 30 årene har Norge hatt høy innvandring fra land med kulturer som skiller seg vesentlig fra den norske. Dette gjør i seg selv integreringsarbeidet krevende. Det kan få alvorlige konsekvenser dersom integreringen feiler og det etableres parallellsamfunn ved siden av det norske samfunnet. Flere europeiske land har opplevd denne problemstillingen i stort omfang. I Sverige har unge mennesker i en årrekke blitt rekruttert til muslimske trossamfunn som har en konservativ og ytterliggående tolkning av islam, noe som har ført til høy rekruttering av svenske muslimer til ekstremistiske grupperinger verden over. I Frankrike har myndighetene svært dårlig kontroll på hvordan muslimske trossamfunn har utviklet seg, og har i den senere tid blitt nødt til å iverksette drastiske tiltak for å forsøke å gjenvinne noe av kontrollen.

En vellykket integrering krever mye av både samfunnet og innvandrerbefolkningen. Integrering blir umuliggjort dersom en gruppe av innvandrerbefolkningen ikke ønsker integrering og heller søker segregering. Det er flere eksempler på at medlemmer av muslimske trossamfunn bruker svært mye av sin fritid i lukkede miljøer som ikke fremmer integrering. Unge mennesker med innvandrerbakgrunn har stort behov for å omgås norske venner både i skolen og på fritiden for å lære språk og bli godt integrert i samfunnet. Å få til god integrering når mye av fritiden benyttes på koranskoler eller andre tilbud i lukkede miljøer, er nærmest umulig. Dette skaper segregering, og segregering er den største trusselen mot et velfungerende samfunn.

Organisasjonen Islam Net har anskaffet en eiendom i Oslo som de ønsker å benytte som base i Oslo for arbeidet med å få unge norske muslimer til å praktisere en veldig streng, salafi-inspirert form for islam. Organisasjonen Islam Net beskrives av kjennere som antidemokratisk og et springbrett for radikalisering. Sylo Taraku og Vibeke Knoop Rachline beskriver i tankesmien Agenda salafister og Islam Net slik:

«Salafister forfekter det ‘rene’ og ‘autentiske’ islam fra profeten Mohammeds tid og de tre generasjonene etter ham, strippet for alle kulturelle tilpasninger, kontekstualiseringer eller rasjonelle tolkninger gjennom islams historie. Det må presiseres at Islam Net ikke støtter terror, men deres dogmatiske form for islam og antidemokratiske holdninger (de er imot ‘menneskeskapte lover’) kan likevel bidra videre til radikalisering.»

Det ble kraftige reaksjoner i hele det politiske miljøet våren 2021, da planene til Islam Net om å etablere det såkalte «Dawah-senteret» i Groruddalen ble kjent. Den gangen var det bred lokalpolitisk enighet om at det ikke var ønskelig med etableringen av et slikt senter i Oslo. Det ble på denne bakgrunn fremmet et representantforslag fra Fremskrittspartiet om å gi kommunen en klar lovhjemmel til å hindre organisasjoner og trossamfunn i å drive klart integreringshemmende virksomhet, jf. Dok 8:135 S (2020–2021) og Innst. 406 S (2020–2021). Ved votering i saken 20. mai 2021 ble det vedtatt at Fremskrittspartiets forslag skulle vedlegges protokollen (vedtak 956) og følgende to forslag ble vedtatt:

Vedtak 954 (2020–2021)

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag som gir kommunene bedre virkemidler til å hindre fritidsaktiviteter for barn og unge som kan bidra til radikalisering eller være i strid med barns rettigheter eller likestillings- og diskrimineringsloven, herunder:

• en forpliktende samfunnskontrakt for integrering i samarbeid med tros- og livssynssamfunnenes organisasjoner

• mulighet til å kartlegge og føre tilsyn med fritidsaktiviteter for barn og unge som omfatter religiøs undervisning.»

Vedtak 955 (2020–2021)

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om tiltak for å kartlegge omfanget av pengestøtte fra utlandet til religiøse organisasjoner, uavhengig av om organisasjonen mottar statsstøtte.»

Da det i mediene høsten 2023 rapporteres om at organisasjonen Islam Net er i full gang med oppussing av lokalene for det bebudede «Dawah-senteret» i Groruddalen, mener forslagsstilleren det er nødvendig å fremme forslag om klar og utvetydig lovhjemmel for å sette kommunene i stand til å hindre etableringen av slike integreringshemmende tiltak. Det er slik forslagsstilleren ser det avgjørende at norske kommuner rustes for å kunne nekte etablering av denne typen integreringshemmende tiltak.