Representantforslag om å fryse bistand til palestinske selvstyremyndigheter

Dette dokument

  • Representantforslag 15 S (2023–2024)
  • Fra: Himanshu Gulati, Tor André Johnsen, Frank Edvard Sve, Per-Willy Amundsen, Morten Stordalen, Silje Hjemdal, Christian Tybring-Gjedde, Erlend Wiborg og Sylvi Listhaug
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Norge er leder for AHLC, kjent som «giverlandsgruppen for Palestina». Giverlandsgruppen for Palestina ble etablert i 1993 etter den første Oslo-avtalen, og har som mål å bygge palestinske institusjoner og styrke den palestinske økonomien, som et ledd i arbeidet for å få på plass en tostatsløsning.

Palestina var blant de ti største mottakerne av norsk øremerket bistand i perioden 2019–2022. I 2022 mottok de 668 mill. kroner (2019: 616 mill. kroner, 2020: 629 mill. kroner, 2021: 694 mill. kroner).

Det har tidligere blitt kjent at norsk bistand også går til det palestinske utdanningssystemet, som bruker skolebøker som bidrar til hat og oppfordrer til motstand mot Israel.

Den 10. mai 2023 vedtok et stort flertall i EU-parlamentet (421 for, 151 imot, 5 avstod) en uttalelse hvor de «beklager det problematiske og hatefulle innholdet i palestinske skolebøker og studiehefter som fortsatt ikke er fjernet». Regjeringens holdning til dette har vært at det er god dialog med palestinske selvstyremyndigheter om dette, og at det er en god utvikling på området.

I rapporten Report on Palestinian Textbooks (2001) fra Georg Eckert Institute for International Textbook Research om dette, fremkommer det en rekke funn av uheldige beskrivelser og holdninger. Blant annet er navnet på Israel sjeldent brukt. Man refererer til den sionistiske okkupasjonen. Israel finnes ikke på kart, heller ikke israelske byer.

Jøder fremstilles i islamsk historiefortelling som farlige og svikefulle. Rapporten konkluderer med at dette skaper en følelse av hat mot jøder og må karakteriseres som antisemittisk (s. 89).

Dalal al-Mughrabi nevnes som et eksempel på motstand og en rollemodell for motstand for kvinner (s. 112). Hun utførte et terrorangrep mot en israelsk buss der 38 israelske sivile ble drept, inkludert 13 barn.

Forsøk på fredelige løsninger får bare noen få sider, mens det tidligere var mye mer omtale av dette.

Gjennom flere år har det fra ulike hold vært uttrykt bekymring over indoktrinering av den palestinske befolkningen gjennom undervisningsmateriell og forherligelse av terrorister som blir drept i angrep på israelere eller Israel. Finansiell støtte til familier til terrorister, som er fengslet i Israel eller drept i terrorhandlinger mot jøder, bidrar også til stimulering av angrep mot jøder.

Den 7. oktober 2023 invaderte og angrep Hamas Israel i et stort terrorangrep som ved fremsetting av dette forslaget fortsatt pågår. De israelske tapene er enorme både i antall skadde, døde og kidnappede.

Umiddelbart etter Hamas-angrepene mot Israel 7. oktober 2023 startet diskusjonen om frys og begrensninger i utbetalinger til de palestinske selvstyremyndighetene i flere europeiske land. Danmark og Sverige har vedtatt å stanse utbetalingene. Fra før har både Tyskland og Østerrike stanset alle tosidige prosjekter med Palestina etter Hamas’ angrep 7. oktober 2023.

Norsk bistand skal ikke bidra til krig og konflikt. Fortsatt støtte til palestinske selvstyremyndigheter vil bidra til fortsatt desinformasjon, forherligelse av vold, og hat mot Israel. Norge skal bidra med nødhjelp til de rammede sivile i de palestinske selvstyreområdene, men det må skje gjennom egnede organisasjoner uavhengig av palestinske selvstyremyndigheter.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen fryse all ordinær utbetaling til de palestinske selvstyremyndighetene.

11. oktober 2023

Himanshu Gulati

Tor André Johnsen

Frank Edvard Sve

Per-Willy Amundsen

Morten Stordalen

Silje Hjemdal

Christian Tybring-Gjedde

Erlend Wiborg

Sylvi Listhaug