Bakgrunn
Den grønne omstillingen, som er nødvendig for
å nå forpliktelsene i Parisavtalen og Norges klimamål, krever en
storstilt elektrifisering av samfunnet. Strømnettet må bygges ut
i et langt raskere tempo enn tidligere, slik at man kan levere ren
energi til ny industri og sikre forsyningssikkerhet for folk og
næringsliv. For å lykkes med denne utbyggingen er man avhengig av
å dempe konfliktene som oppstår ved utbygging av nye kraftlinjer
og særlig sentralnettet.
For over ti år siden vedtok Stortinget at sentralnettet
som hovedregel skal bygges som luftledning, jamfør Meld. St. 14
(2011–2012) og Innst. 287 S (2011–2012). Dette har ført til at Statnett
i dag kun planlegger å legge nye 420 kV-linjer i luft. Dette har
i flere tilfeller ført til stor folkelig motstand mot bygging av
nytt sentralnett.
Forslagsstillerne mener jord- og sjøkabler må
utredes som reelle alternativer når sentralnettet skal utvides,
på lik linje med luftledninger. Det innebærer at hovedregelen om
at sentralnettet skal bygges som luftledning, må fjernes. En bredere
utredning av de ulike alternativene ved bygging av nytt sentralnett
fra oppstart av gjeldende prosjekt er viktig for å sikre legitimitet
for valgene som tas når sentralnettet bygges ut. En mer omfattende
utredning av de ulike alternativene når nytt sentralnett skal bygges
ut, kan dessuten føre til at man får kortere behandlingstid for
saker knyttet til nettutbygging, fordi alle alternativer er utredet
fra start.
Høsten 2020 ble et politisk flertall i det danske
Folketinget enige om nye retningslinjer for ny utbygging samt endring
av det eksisterende kraftnettet. De nye retningslinjene innebærer
at langt flere høyspentledninger skal legges i bakken. Bakgrunnen
for enigheten var å redusere antallet luftledninger, slik at utbyggingen
av el-infrastruktur blir så skånsom som mulig for folk og natur.
En kraftig satsing på og utvidelse av elnettet er en forutsetning
for at man skal lykkes med det grønne skiftet. Skal man få dette
til, må man sørge for en utbygging som sikrer gode lokalmiljøer
og tar størst mulig hensyn til naturverdier. Man må dessuten ta
størst mulig hensyn til natur- og kulturlandskap når man bygger
ut nødvendig infrastruktur.
Samfunnet elektrifiseres i stort monn, og strømnettet
oppgraderes. Da oppstår det også stadig nye konflikter, ikke minst
knyttet til natur- og kulturlandskap. Men også tettbebygde strøk
kan komme i konflikt med prinsippet om luftledning som hovedregel,
slik man så i forbindelse med 420 kV luftledning fra Hamang i Bærum til
Smestad i Oslo.
Naturavtalen som ble inngått i Montreal i desember 2022
har aktualisert oppmerksomheten på natur. Norge har forpliktet seg
til en rekke punkter for å ta bedre vare på naturen. Landet skal
blant annet verne 30 prosent av all natur, både på land og i sjø.
Norge skal også restaurere 30 prosent natur. Sammen med klimaendringer
er tap av natur den største trusselen mot menneskers livskvalitet
og frihet. Naturen har verdi i seg selv, og en intakt natur er også
en forutsetning for at mennesker skal kunne leve gode liv.
Natur er en forutsetning for matproduksjon,
medisiner, rent vann og ren luft. Ikke minst er naturen den aller
viktigste forsikringen mot ødeleggende klimaendringer, ikke bare
ved at den binder opp klimagasser, men også ved at den beskytter
mot flom, hetebølger og andre konsekvenser av høyere temperaturer.
Å beskytte naturen er derfor en av de aller viktigste oppgaver de neste
årene, og det må også vektlegges ved utbygging av nytt sentralnett.
Forslagsstillerne mener det må gjøres grundige vurderinger av konsekvensene
av de ulike alternativene jord- og sjøkabel og luftlinjer for naturen
og kulturlandskapet i hvert enkelt utbyggingsprosjekt for sentralnettet.