Bakgrunn
Det å vite hva brukere
og pårørende mener om helse- og omsorgstjenesten, er viktig for
å kunne vurdere tjenesten og danne grunnlag for forbedring av kvalitet
i tjenesten. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at mange
kommuner har systemer for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten
og i institusjonene. Totalt rapporterer 197 av 356 kommuner at de
har et system for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten, mens 193
av 356 kommuner sier de har et system for brukerundersøkelser i
institusjon. Det er ofte de samme kommunene som har et system for
begge deler. Men det å ha et system er ikke det samme som å ha gjennomført brukerundersøkelser
om hvordan kvaliteten i tjenesten oppleves, og det er mange kommuner
som heller ikke har åpenhet om resultatene av brukerundersøkelsene eller
god nok oppfølging av resultatene. For pasienter, brukere og pårørende
har det en særskilt verdi at den som leverer helse- og omsorgstjenester,
er interessert i å spørre hvordan hjelpen oppleves, og om kvaliteten
er god. Gjennomføring av systematiske bruker- og pårørendeundersøkelser,
og at resultatene er åpne og følges opp, kan derfor bidra til at
den enkelte får økt tillit til tjenesten og en opplevelse av å bli
hørt, lyttet til og tatt på alvor.
Forskrift om ledelse
og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten av 2016 har
som formål å bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester,
kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet og at øvrige krav
i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriftens § 8 omhandler
plikten til å evaluere virksomhetens aktiviteter. Det fremgår av
denne bestemmelsen at en del av evalueringen innebærer å
«vurdere virksomheten
på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer».
Bruker- og pårørendeundersøkelser
er en viktig prioritering siden de bidrar til mer kunnskap om tjenestene,
og de kan også avdekke uhensiktsmessig ressursbruk.
Forbrukerrådet, som
har som oppgave å ivareta forbrukernes interesser, har flere ganger
vært opptatt av at kommunene gjennomfører systematiske undersøkelser av
hvordan brukere og pårørende opplever helse- og omsorgstjenesten,
men også at informasjon om kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten
i kommunene skal være åpent tilgjengelig for allmennheten. Åpenhet
er viktig for å gi befolkningen innsyn i hvor god kvalitet det er
i tjenestene. I 2020 gikk Forbrukerrådet gjennom Kommune-Stat-Rapporteringen
(KOSTRA) i regi av SSB med tall fra 2018. Da ble det avdekket at
fire av ti kommuner ikke gjennomførte systematiske undersøkelser av
hvordan eldre har det på sykehjem. Det er ikke godt nok. Gode systemer
i kommunene for bruker- og pårørendeundersøkelser hadde gitt viktig
informasjon om hvordan det står til med brukere og pårørende i helse- og
omsorgstjenesten, og tilbakemeldingene kunne vært en viktig del
av kvalitetsforbedringsarbeid og utvikling av gode helse- og omsorgstjenester.