Bakgrunn
En rekke aktører
spår at kraftbehovet vil øke betydelig i årene som kommer, ikke
minst for at man skal kutte utslipp. Å kutte utslipp er en av de
viktigste oppgavene fremover. For å få dette til i fastlandsindustrien
trengs det tilgang på mer kraft, både gjennom økt produksjon og
mye effektivisering.
Ikke alle kraftkrevende
etableringer bidrar til grønn omstilling, i den forstand at de først
og fremst fører til økt energiforbruk heller enn utslippskutt. Anslagene
for hvor mye kraft man egentlig trenger, avhenger også av hvem som
får etablere seg. Det er ingen naturlov at alle skal få ja.
Rundt om i landet
er flere hundre MW effekt reservert for datasentre, uten at en en
gang vet sikkert hva disse datasentrene skal drive med.
Nylig kom nyheten
om at det skal etableres et datalagringssenter på Hamar, som blant
annet skal lagre data for TikTok, med et forbruk tilsvarende Alta
kraftverk. Andre datasentre etableres først og fremst for kraftkrevende
kryptovalutavirksomhet. Forslagsstillerne mener at dette er meningsløs
sløsing med verdifull kraft, som heller bør brukes til å produsere
varer Norge og verden trenger i den grønne omstillingen.
Sommeren 2022 leverte
Strømnettutvalget sin rapport. I høringssvarene til rapporten har
flere pekt på problemene med dagens tilknytningsplikt. I dag er
det førstemann til mølla som får koble seg på nettet. Dette prinsippet
ble hjemlet i energiloven i 2010, i en annen energipolitisk situasjon.
Flere etterspør nå strengere kriterier som kan bidra til å nå Norges
politiske målsettinger i en tid der landet potensielt kan få dårlig
kraftbalanse.
Naturvernforbundet
skriver blant annet i sitt høringssvar til Strømnettutvalget at
de mener at
«[s]ystemet for
tildeling må endres fra ‘først meldt inn får først tildelt’ til
en ordning hvor relevante myndigheter prioriterer mellom de innmeldte
prosjekter ut ifra samfunnsnytte. Slike kriterier bør blant annet
ta hensyn til klimagevinst, arealforbruk og energiforbruk, verdiskaping
og hva som produseres. Det må for eksempel være åpenbart at datasenter
som brukes til kraftkrevende kryptovaluta, ikke prioriteres.»
Fagforbundet Industri
Energi er inne på det samme:
«Industri Energi
reagerer på at utvalget ikke går inn for å prioritere prosjekter
etter samfunnsnytte. Kraft er ikke og kan ikke behandles som en
hvilken som helst handelsvare. Kraft er en strategisk ressurs, nett
er kritisk infrastruktur og både kraft og nett er knappe ressurser som
må forvaltes til det beste for fellesskapet. Derfor er det ikke
likegyldig hvordan kraften brukes. Vi mener derfor at prosjekter
må prioriteres etter samfunnsnytte i tillegg til modenhet.»
Statnett har også,
i et brev til Olje- og energidepartementet i desember 2022, bedt
om en revurdering av regelverket. De skriver:
«Bestemmelsen om
tilknytningsplikt ble etablert i en annen tid, med kraftoverskudd
og relativt begrensede planer om ny kraftbasert virksomhet. Situasjonen er
nå snudd på hodet, med et energioverskudd som reduseres raskt, og
få planer om ny kraftproduksjon.»
Datasentre er ikke
det eneste problemet i tiden fremover. Forslagsstillerne mener at
elektrifisering av sokkelen ikke kan betraktes som et klimatiltak.
Det pynter på Norges eget klimaregnskap, men innebærer altså at
en bruker fornybar kraft til å produsere fossil energi som brennes
utenfor Norges grenser. I tillegg forlenger det oljealderen. Å forbruke
fornybar kraft slik heller enn å bruke den direkte i for eksempel
annen kraftforedlende industri, innebærer etter forslagsstillernes
syn en miljøfiendtlig sløsing med kraften.
Det er både viktige
natur-, klima- og industriargumenter for strengere prioritering
av kraften. I Statnetts analyse av forbruksutvikling, der de peker
på et mulig kraftunderskudd før 2030, utgjør økt forbruk fra petroleumssektoren
og datasentre/batterifabrikker 16 TWh. Å legge bort elektrifisering
av sokkelen og prioritere hardere hva man bygger av datasentre,
vil derfor ha en vesentlig effekt på kraftbalansen og kan frigjøre
energi til utslippskutt og fremtidsrettet industri med god sysselsetting.