Bakgrunn
Stortinget vedtok i 2015 at enslige
mindreårige asylsøkere som forsvinner, skal letes etter på lik linje
med alle andre, jf. Vedtak 129 (2015–2016). Likevel har 432 asylbarn
forsvunnet siden 2015 uten at noen vet hvor de er. Totalt har minst
1 000 barn forsvunnet de siste 21 årene, ifølge tall fra NRK.
Praksis i dag er
at barn under 15 år tas hånd om av barnevernet, mens Utlendingsdirektoratet
har ansvaret for dem mellom 15 og 18 år. Barn i alle aldersgrupper har
forsvunnet.
NRK har avdekket
at politiet i liten grad leter aktivt etter disse barna og at politiet
leter mer etter norske statsborgere som forsvinner. NRK har definert
aktiv leting som «skritt utover telefonsamtaler til asylmottaket eller
omsorgsenteret hvor forsvinningen fant sted».
FN har kritisert
Norge for omsorgen for asylbarn og forsvinningene i flere år og
i en rekke organer, inkludert menneskerettighetskomiteen, torturkomiteen,
rasekomiteen og komiteen for sosiale og økonomiske rettigheter.
FNs høykommissær for flyktninger har også kritisert Norges praksis.
Norges institusjon for menneskerettigheter har kalt forsvinningene
et av de tydeligste og mest eksplisitte menneskerettighetsbruddene
i Norge.
Norges offisielle
svar til FN i 2021 var at politiet antar at barna forsvinner frivillig.
Det finnes ikke god offentlig statistikk på hvorfor barna forsvinner
fra mottak, og hvor de ender opp. Organisasjoner som jobber tett
på asylbarn, som Redd Barna, har ropt varsko om at disse barna utsettes
for kriminalitet, prostitusjon og menneskehandel. Norges institusjon for
menneskerettigheter ba om offentlig statistikk i 2021. Barneombudet
har i etterkant av NRKs nyeste avsløringer bedt Politidirektoratet
om oppdatert statistikk på antallet barn som er registrert forsvunnet
siden 2015, samt hvilke tilbakemeldinger politidistriktene har gitt,
og hvordan disse vil følges opp.
Politidirektoratet
har ifølge justis- og beredskapsministeren sett nærmere på egen
praksis og levert tilbakemeldinger til ministeren i desember 2022.
Forslagsstillerne mener det er nødvendig med en gransking som kartlegger
aktører som er involvert i omsorgen for asylbarna, for å få et bedre
bilde av hvorfor barna forsvinner, og hva som skjer med dem.