Bakgrunn
Flere av riksveiene
i Oslo har stor påvirkning på innbyggernes nærområder hva gjelder
både støy og trafikkforhold. På en annen side er flere av riksveiene viktige
ferdselsårer for mobiliteten i samfunnet og i hele regionen. Det
gjør at det må finnes en balanse mellom de lokale hensynene og de
nasjonale behovene.
Riksvei 162 (Ring 1) er en statlig
vei som går mellom Filipstad og Ekebergskråningen i Oslo sentrum.
Veien ble opprettet i 1990. Denne veien går gjennom Oslos sentrumskjerne
og har mye å si for hvordan byen oppleves for dem som ferdes i den
til daglig. Oslo kommune har selv behov for at denne strekningen
er kapasitetssterk nok til å tåle kollektivtrafikken og annen nødvendig
transport gjennom byen. Likevel er det åpenbart muligheter for å
kunne gjøre denne veien mer tilpasset de urbane omgivelsene den
går gjennom. Dette ville vært enklere hvis veien var kommunal.
Riksvei 4 har i lengre
tid vært planlagt nedskalert, og sørlige deler av veien har vært
planlagt brukt til ny trikk til Tonsenhagen. Likevel har planene
for dette lenge vært stoppet på grunn av statlige innsigelser og
sendrektighet knyttet til prosjektet Fossum-diagonal i nordre del
av kommunen. Nedskalering av riksvei 4 er svært viktig for Oslo,
da det i dag er store problemer knyttet til støy og forurensning
langs veien, tett på boligområder i Groruddalen. Gjennom en overføring
av veien til kommunen vil det kunne gjennomføres flere fartsreduserende
tiltak på strekningen tidligere, og planleggingen av en Fossum-diagonal
kan i større grad overlates til kommunale myndigheter.
Ved overdragelse
av disse veiene til Oslo kommune er det nødvendig at statlige midler
til vedlikehold, samt planlegging og gjennomføring av tiltak på
strekningene, også overføres til kommunen.
I denne sammenheng
bør staten vurdere en bedre finansiering av «fylkesveiene» i Oslo.
Da Oslo kommune ikke er en fylkeskommune og derfor ikke har fylkesveier,
har man benyttet et såkalt normert fylkesveinett for Oslo for at
kommunen likevel skal få uttelling for noe av ansvaret Oslo har
for drift, vedlikehold og investeringer i vei. Samferdselsdepartementet
har ikke noe kartmateriale som viser hvilke veier som ligger til
grunn for beregningen av antall kilometer normert fylkesvei i Oslo, og
dermed har man ikke datagrunnlag for å kunne beregne korrekte vedlikeholdskostnader
knyttet til veinettet. Dette medfører at Oslo ikke får korrekte
tildelinger for vedlikehold, slik de øvrige fylkeskommunene får. Da
Oslo kommune ikke har noen formelle fylkesveier, er antall kilometer
sykkelvei langs fylkesveien satt til 0 for Oslo. Det betyr at Oslo
ikke får noen penger til dette formålet gjennom rammetilskuddet
for fylkeskommunene.