Større faglighet i vurderingene

Forslagsstillerne mener det er uheldig at det i Beslutningsforum kun sitter de fire administrerende direktørene for helseforetakene og en observatør fra brukerutvalgene. Det lyttes i liten grad til fagfolk og brukere, og de som tar avgjørelsene, er de samme som har det overordnede økonomiske ansvaret for de regionale helseforetakene. Forslagsstillerne mener at pasientgrupper og fagfolk i langt større grad bør lyttes til og være med på avgjørelsene om nye medisiner i Norge skal godkjennes. Blant landene Proba så på i evalueringen av Beslutningsforum for nye metoder, var det kun i Norge at de som sitter med det overordnede økonomiske ansvaret, var de samme som bestemmer hvilke legemidler som skal innføres.

Forslagsstillerne mener man må se til den danske godkjenningsmodellen, som består av tre deler: rådet, fagutvalgene og sekretariatet. Rådet er organet som beslutter anbefalingene, og består av 16 medlemmer og fire observatører. Rådet består i hovedsak av sykehusleger, men også av blant annet en helseøkonom, farmasøyter og pasientrepresentanter. Fagutvalget utnevnes og skal sitte med spisskompetanse på området, og med minst én pasientrepresentant.

Behandlingstid

Beslutningsforum bruker altfor lang tid på å godkjenne eller avslå legemidler som allerede har gått gjennom den strenge og omfattende godkjenningsprosessen til de europeiske legemyndighetene. Det er norske pasienter som rammes av dette. IQVIA-rapporten viser at det særlig er legemidler for sjeldne sykdommer og nye kreftmedisiner som ikke er tilgjengelig for norske pasienter.

I Danmark tar det i gjennomsnitt 176 dager før legemidler er innført, i Norge tar det 414 dager. Tid er en ressurs mange med alvorlige diagnoser ikke har. For enkelte kreftsykdommer er nå Norge det landet i Vest-Europa med dårligst tilgang til nye medisiner for vanlige folk. Folk med penger kan kjøpe seg medisiner og behandling, mens vanlige folk må ty til innsamlingsaksjoner eller stå uten behandling. Det er behov for et system som sikrer tilgang til medisiner raskere. Norge bør ha som mål å ha blant de laveste behandlingstidene på å godkjenne nye behandlinger og medisiner i Europa.

Forslagsstillerne mener at kravet om at alle nye legemidler skal metodevurderes og gå igjennom systemet for nye metoder, er til hinder for rask tilgang i Norge. Statistikk fra Beslutningsforum for nye metoder viser at det per nå er 32 pågående metodevurderinger hos Legemiddelverket og hele 235 metodevurderinger som er i kø og ikke påbegynt. Når en ser dette i lys av rapportene som viser at tilgangen til nye legemidler er forsinket i Norge sammenlignet med andre land, samt at Legemiddelverket selv har erkjent ressursutfordringer, er det tydelig at noe må gjøres.

Mer hensyn til pasienter – mindre hensyn til pris

I Norge vektlegges pris høyt under godkjenningsprosessen av nye medisiner. Kostnadene overvurderes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Det er uakseptabelt at andre europeiske land ser nytten av å tilby medisiner til sin befolkning, mens de samme legemidlene blir avslått av norske helsemyndigheter med begrunnelsen at de ikke er kostnadseffektive. Norske myndigheter sin betalingsvillighet for et kvalitetsjustert leveår, som brukes i vurderingene av om et legemiddel er kostnadseffektivt, må økes betraktelig og være på nivå med sammenlignbare land.

I dag er den norske betalingsvilligheten for et kvalitetsjustert leveår ikke eksplisitt kjent, men man vet at det skal ses hen til trappetrinnsmodellen som ble utviklet av Magnussengruppen, i forbindelse med arbeidet med prioriteringsmeldingen, jf. Meld. St. 34 (2015–2016). De beløpene som brukes der, var ikke gjenstand for en grundig vurdering, fordi de kun skulle være veiledende. Det er imidlertid stor grunn til å tro at de brukes som konkrete terskelverdier mer enn til veiledning. Beløpene som anvendes, ble også satt i 2015, og er siden ikke blitt prisindeksjustert. Dette betyr i praksis at den norske betalingsviljen synker for hvert år som går, samtidig med at prisene øker fordi behandlingsmetodene som utvikles, har stadig bedre effekt.

Åpenhet

Avgjørelsene til Beslutningsforum for nye metoder er i dag i stor grad unntatt offentlighet. Det er altså ingen mulighet for pasienter, pårørende, fagfolk, politikere eller media til å vurdere beslutningene deres. Det er en stor utfordring for legitimiteten til det norske godkjenningssystemet at det ikke er fullt innsyn i begrunnelsene, slik at man kan sette spørsmålstegn ved beslutningene. Beslutningene er i tillegg endelige. Det finnes ingen ankemulighet, i motsetning til andre områder innen offentlig forvaltning. Det bør gis fullt offentlig innsyn i begrunnelsene til Beslutningsforum for nye metoder. Det må i tillegg settes ned en ankeinstans som evaluerer avslagssakene.