Mer
hensyn til pasienter – mindre hensyn til pris
I Norge vektlegges
pris høyt under godkjenningsprosessen av nye medisiner. Kostnadene
overvurderes, og helsegevinstene for pasientene undervurderes. Det er
uakseptabelt at andre europeiske land ser nytten av å tilby medisiner
til sin befolkning, mens de samme legemidlene blir avslått av norske
helsemyndigheter med begrunnelsen at de ikke er kostnadseffektive.
Norske myndigheter sin betalingsvillighet for et kvalitetsjustert leveår,
som brukes i vurderingene av om et legemiddel er kostnadseffektivt,
må økes betraktelig og være på nivå med sammenlignbare land.
I dag er den norske
betalingsvilligheten for et kvalitetsjustert leveår ikke eksplisitt
kjent, men man vet at det skal ses hen til trappetrinnsmodellen
som ble utviklet av Magnussengruppen, i forbindelse med arbeidet
med prioriteringsmeldingen, jf. Meld. St. 34 (2015–2016). De beløpene
som brukes der, var ikke gjenstand for en grundig vurdering, fordi
de kun skulle være veiledende. Det er imidlertid stor grunn til
å tro at de brukes som konkrete terskelverdier mer enn til veiledning.
Beløpene som anvendes, ble også satt i 2015, og er siden ikke blitt
prisindeksjustert. Dette betyr i praksis at den norske betalingsviljen
synker for hvert år som går, samtidig med at prisene øker fordi
behandlingsmetodene som utvikles, har stadig bedre effekt.