Bakgrunn
De siste månedene
med høye strømpriser har gitt betalingsproblemer for mange nordmenn.
Sosialistisk Venstreparti og andre partier har foreslått kontantutbetalinger
til husholdningene for å avhjelpe situasjonen. Selv om det har vært
uenighet om størrelsesorden og avgrensning av mottakere, har det
vært flertall på Stortinget for prinsippet om kontantutbetaling
til befolkningen. Løsningen for strømkompensasjon ble en helt annen
modell, blant annet fordi det var teknisk krevende å administrere
en kontantutbetaling på så kort tid som her var nødvendig. Forslagsstillerne
mener det er uheldig at mangelfull digital og monetær infrastruktur
skal være en hindring for en politikk som et flertall på Stortinget
har ønsket, og som potensielt kunne gitt en strømkompensasjon som
var mer sosialt rettferdig og ikke påvirket insentivene for energisparing.
Forslagsstillerne
viser til at problemstillingen med kontantutbetaling har vært aktuell
flere ganger i senere tid. Etter den første nedstengningen under
koronautbruddet var det mange som måtte vente lenge på å få utbetalt
støtte fra Nav gjennom de nye ordningene. Kontantutbetalingen til
bedriftene gjennom kompensasjonsordningen gikk noe raskere, selv
om det også her manglet infrastruktur for betaling før ordningen
ble opprettet – da ved hjelp av Finans Norge og de private bankene.
I andre land, for eksempel USA, har man benyttet kontantutbetalinger
(i form av bankinnskudd og sjekk/debetkort i posten) til befolkningen
som avhjelpende tiltak under koronapandemien.
Forslagsstillerne
viser til at det også fremover kan oppstå situasjoner der det kan
bli aktuelt med kontantutbetalinger til husholdningene på grunn
av akutte økonomiske situasjoner eller som omfordelende kompensasjon
for andre politiske tiltak. Det kan komme flere perioder med særskilt
høye strømpriser. Den geopolitiske situasjonen nå fører til ytterligere
press på flere priser, særlig energi, drivstoff og matvarer. Fremover
vil det etter forslagsstillernes syn uansett være behov for kompensasjonsutbetalinger
for økte miljøavgifter, for eksempel i form av en «grønn folkebonus».
Generelle kontantutbetalinger
har betydelige fordelings- og miljømessige fordeler fremfor andre
aktuelle grep, som å redusere avgifter eller gi støtte som utformes direkte
til f.eks. bilister, slik den svenske regjeringen har foreslått
i forbindelse med drivstoffprisene. Kontantutbetalinger kan avgrenses
etter inntekt og derfor være ganske treffsikre fordelingsmessig.
Kontantutbetalinger har også fordeler sammenlignet med generelle
skattereduksjoner, da det er vanskeligere å gi skattereduksjoner med
progressiv effekt nederst i inntektsfordelingen, og kontantutbetalinger
er lettere å gjøre som et engangstiltak.
Forslagsstillerne
peker på at en nærliggende løsning på denne utfordringen er å tilby
alle norske innbyggere en konto i Norges Bank. Dette går hånd i
hånd med utviklingen og utrulling av digitale sentralbankpenger som
et virkemiddel for å bevare sentralbankens, og dermed det offentliges,
rolle i pengeforsyningen med kontantenes gradvise bortfall. Dersom
kontanter faller bort uten at man har et digitalt offentlig alternativ,
vil hele pengeforsyningen være privatisert uten at det ligger noen
politisk beslutning bak dette. Innføring av digitale sentralbankpenger
vil være et viktig bolverk mot private digitale pengeløsninger som
nå vokser frem, enten det er kryptoaktiva eller betalingsmidler
og -løsninger fra techselskaper, og vil bidra til å sikre nasjonalstatens kontroll
over pengevesen og betalingssystem.
Et sentralt prinsipp
ved utformingen av digitale sentralbankpenger må være å sikre folk
et reelt valg om å oppbevare sine midler uten å måtte ta kredittrisiko.
Et lavterskel offentlig kontotilbud med digitale sentralbankpenger
virker foreløpig som den beste måten å sikre publikum denne muligheten
på. Samtidig gir det myndighetene en enkel og effektiv løsning i
situasjoner der kontantutbetaling til husholdningene er aktuelt.