Bakgrunn
Statnett har søkt
konsesjon om å bygge en 420 kV kraftlinje i luftspenn fra Blåfalli
i Kvinnherad gjennom Etne og Vindafjord til Gismarvik i Tysvær på
Haugalandet. Dette har skapt protester. Denne mastetraseen kommer
i konflikt med natur og rødlistede arter, så vel som kulturlandskap
og viktige friluftsområder. Den Norske Turistforenings (DNT) «gullrute»
i Etnefjellet går for eksempel langs deler av den planlagte traseen.
Det er også et stort
og tverrpolitisk engasjement mot den planlagte kraftlinjen. Vestland
fylkesting fattet et enstemmig vedtak i mars om at jord- og sjøkabel
skal utredes som et reelt alternativ på lik linje med luftspenn
i forbindelse med bygging av nye kraftledninger, og et flertall i
fylkestinget ba konkret Norges vassdrags- og energibyrå (NVE) og
Olje- og energidepartementet (OED) om at en slik utredning må komme
for Blåfalli–Gismarvik-linjen. Også Næringsalliansen i Vestland
har pekt på en slik løsning. Videre har Etne kommune uttalt seg
negativt til planene i desember 2020 så vel som i februar 2022.
Sjø- og jordkabel-alternativet med vekselstrøm fremheves som et
miljøvennlig alternativ, som både er teknisk mulig og vil spare
lokalsamfunnene for store naturinngrep.
Problemstillingen
henger etter alt å dømme sammen med Stortingets vedtatte prinsipp
om at sentralnettet som hovedregel skal bygges som luftledning,
slik det stadfestes i for eksempel behandlingen av Meld. St. 14
(2011–2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet, jf. Innst. 287
S (2011–2012).
Samfunnet elektrifiseres
i stort monn og strømnettet oppgraderes. Da oppstår det også stadig
nye konflikter, ikke minst knyttet til natur- og kulturlandskap.
Men også tettbebygde strøk kan komme i konflikt med prinsippet om
luftledning som hovedregel.
Forslagsstillerne
mener det er nødvendig å oppdatere standardene for utbygging av
sentralnettet, ikke minst for å i større grad ivareta hensyn til
natur, kultur og lokal medbestemmelsesrett.