Bakgrunn
Alle mennesker har
rett til like muligheter til deltakelse i samfunnet, utdanning og
arbeidsliv. Mellom 15 og 18 prosent av Norges befolkning har nedsatt
funksjonsevne. Denne store minoriteten er ikke rettslig likestilt
med resten av befolkingen.
FN-konvensjonen om
rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal
sikre at funksjonsnedsatte får innfridd sine menneskerettigheter
på samme måte som andre grupper i samfunnet.
Tilleggsprotokollene
til konvensjonen skal sikre individuell klagerett til FN for mennesker
som ikke får oppfylt sine rettigheter, og som har brukt alle nasjonale klagerettsinstanser.
CRPD har ikke blitt
inkorporert i norsk lovgivning, og det foreligger heller ikke konkrete
planer for når og hvordan dette skal gjøres. Inkorporering innebærer
at nasjonale lover skal bygge på FN-konvensjonen og ikke være i
strid med den. Dagens lovverk gjør ikke det. Både FN selv og menneskeretts-
og interesseorganisasjoner har ved gjentatte anledninger kritisert
Norge for det som er den praktiske konsekvensen av dette, nemlig
at personer med nedsatt funksjonsevne i Norge ikke er rettslig likestilt
med andre grupper i samfunnet. CRPD er den eneste diskrimineringskonvensjonen
som ikke er inkorporert i norsk lovverk. Ved å inkorporere FN-konvensjonen
i menneskerettsloven gis konvensjonen forrang i norsk rett.
Norge har heller
ikke ratifisert tilleggsprotokollene til FN-konvensjonen, og med
det er heller ikke individklageretten til mennesker med nedsatt
funksjonsevne ivaretatt.
I Hurdalsplattformen
heter det at et likestilt samfunn er et fritt samfunn, og forslagsstillerne
kunne ikke vært mer enig. Regjeringen peker videre i plattformen på
at et av skrittene på veien mot et likestilt samfunn nettopp er
å inkorporere CRPD.
Konsekvensen av å
inkorporere CRPD i norsk lov og å ratifisere tilleggsprotokollene
er at Stortinget sender et utvetydig signal om at Norge ikke aksepterer
diskriminering, og at grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas
også for Norges største minoritet.