Bakgrunn
Motorveier knytter
folk sammen og reduserer næringslivets avstandsulemper. En rekke
land bygde derfor tidlig et nasjonalt motorveinett. Det tok imidlertid
svært lang tid før Norge skulle få noe som minnet om et nasjonalt
motorveinett mellom de største byene. I 1962 la samferdselsminister
Trygve Bratteli frem en motorveiplan om bygging av 785 kilometer
firefelts motorvei i Sør-Norge innen 1980. Planen ble imidlertid aldri
gjennomført, og så sent som i 1990 hadde Norge bare 73 kilometer
motorvei.
Fremskrittspartiet
var i en årrekke nærmest alene om å ville satse på et nasjonalt
motorveinett med trygge firefeltsveier, og det store gjennomslaget
kom først da Fremskrittspartiet gikk i regjering høsten 2013. Da
kom det inn i regjeringsplattformen fra Sundvolden at regjeringen
Solberg skulle utarbeide en motorveiplan.
Sundvolden-plattformen
ble fulgt opp, og Fremskrittspartiet i regjering i perioden 2013–2020
førte til en massiv økning i norsk veibygging. I denne perioden ble
det åpnet så mye som 280 kilometer firefelts riksvei. Den helhetlige
motorveiplanen som var bebudet i Sundvolden-plattformen, inngikk
som del av Nasjonal transportplan (NTP) 2018–2029.
Når man skal utarbeide
en helhetlig nasjonal motorveiplan, er man nødt til å gjøre klare
prioriteringer der det er alternative ruter. I enkelte transportkorridorer
er det åpenbart hvilke veier som skal være motorvei, og dette gjelder
for eksempel strekningen E18/E39 Oslo–Kristiansand–Stavanger. I
enkelte andre transportkorridorer finnes det flere alternative ruter,
og dette gjelder for eksempel Oslo–Vestlandet og Oslo–Trondheim.
I motorveiplanen
regjeringen Solberg la frem våren 2017 som del av NTP 2018–2029,
jf. Meld. St. 33 (2016–2017), valgte man E134 fremfor alternative
veier mellom Oslo og Vestlandet og E6 Oslo–Trondheim fremfor alternative
veier mellom Oslo og Trondheim. Andre strekninger som dekker tilsvarende
behov som E16, rv. 7/52 og rv. 3 burde også videreutvikles, men
ikke nødvendigvis til høyhastighetsstandard. Samtidig burde det prioriteres
trygg firefeltsvei på fjellovergangene, slik at det blir en gjennomgående
standard.
Den særnorske standarden
med 2/3-feltsveier burde avvikles og erstattes med smal firefeltsvei.
Man må i utbygging av motorvei legge realistiske trafikkprognoser
til grunn. Det er all grunn til å tro at transporten med bil vil
fortsette å øke, og derfor må dette også legges til grunn for utbyggingsplaner.
Utbygging av sammenhengende standard er bra, både for kapasitet
og sikkerhet. Selv om deler av en viktig transportrute teknisk sett ikke
har stort nok trafikkgrunnlag for motorveiutbygging, skal ikke det
være til hinder for utbygging av sammenhengende fullverdig motorvei,
blant annet fordi trafikksikkerhetsgevinsten knyttet til trygge
firefeltsveier er meget stor.
Samfunnsøkonomisk
lønnsomhet av veiutbygginger henger blant annet sammen med finansieringsform. Bruk
av bompenger skyver trafikk over på alternative ruter og svekker
bruken av den nye veien. Bruken av bompenger kan gjøre ellers nyttige
investeringer ulønnsomme. Derfor er det god grunn til å fullfinansiere
nasjonale motorveier over statsbudsjettet.
Trafikkprognosene
for vekst har tradisjonelt lagt altfor lave ambisjoner til grunn
for biltrafikken. Dette har medført feilinvesteringer der nye veier
etter bare få år har sprengt kapasitet og man må gjøre nye utbygginger.
Det må nå legges realistiske trafikkprognoser til grunn for utbygging.
Selv om deler av en transportkorridor inntil videre ikke oppfyller
kravene til årsdøgntrafikk, så skal ikke dette forhindre sammenhengende
utbygging av høyhastighetsvei.