Bakgrunn

Fire barn med norsk statsborgerskap befinner seg i interneringsleirer i Syria sammen med sine mødre. Den humanitære situasjonen i leirene er svært alvorlig, og barna som vokser opp der, er sterkt utsatt for radikalisering. Det er ingen tvil om at videre opphold i leirene er skadelig for barna.

FNs spesialrapportør Fionnuala Ní Aoláin har rettet skarp kritikk mot Norge for at man ikke henter barna til Norge. Barnas mødre har bedt Norge om bistand til å reise hjem sammen med barna. To av de tre mødrene har formelt bedt om assistanse fra Norge, mens en av dem, via media, har signalisert at hun ønsker hjelp til å komme hjem. Norge har tidligere hentet hjem åtte norske barn.

Det en rekke hensyn som taler for å hente barna til Norge, sammen med sine mødre. Det viktigste er hensynet til barnas beste. Barnekonvensjonen slår fast at barn har et særlig behov for beskyttelse. Norske barn har rett på beskyttelse, også når de befinner seg i utlandet. De har rett på slik beskyttelse uansett hva foreldrene deres har gjort.

Forslagsstillerne mener også barna bør hentes til Norge for å forebygge radikalisering. Barna er norske statsborgere, og ingen er tjent med at de vokser opp i et miljø der de blir traumatisert og radikalisert.

Barnas mødre og en fjerde norsk kvinne som også er internert i leirene, er under etterforskning av PST siktet for deltakelse i terrororganisasjonen IS. Forslagsstillerne mener det er riktig at alle kvinnene hentes til Norge slik at landet selv kan ta ansvar for å rettsforfølge egne borgere. Kurdiske selvstyremyndigheter i området ønsker også at den norske regjeringen henter alle de norske kvinnene hjem.