Bakgrunn
Det kommer stadig
fram enkeltsaker hvor familier risikerer å bli splittet fordi én
eller begge foreldrene er utvist av utlendingsmyndighetene. I mange
av disse sakene vil barna sitte igjen alene i Norge fordi de for eksempel
er født i landet og har norsk statsborgerskap. Foreldrene opplever
det ikke som trygt å eventuelt ta dem med til landet de har flyktet
fra. Dette er nylig aktualisert i sakene til mødrene Genet Gemedo
Hensene og Sabrin Mohammed Ali.
Forslagsstillerne
viser til at det over tid har vært behov for å gjøre endringer i
hvordan utlendingssaker som berører barn, blir behandlet, og at
barnets beste må vektes tyngre. Forslagsstillerne viser videre til
at det i tiden med regjeringen Solberg ble gjort flere viktige endringer for
at barnets beste i større grad skal ivaretas i slike saker. Det
ble blant annet gjort endringer som sikret at barnets beste ble
tillagt større vekt i saker som omhandlet lengeværende asylbarn
i Norge, og det ble gitt en mulighet for forvaltningen til å gi
en annen straff enn utvisning i saker som berører barn.
Forslagsstillerne
viser videre til at alle enkeltsakene som kommer opp, viser at det
lenge har vært behov for en grundig gjennomgang av praksis og regelverk
knyttet til utvisningssaker som berører barn, og at regjeringen Solberg
satte ned en ekstern arbeidsgruppe som skal gjennomgå dagens praksis
og utrede terskelen for utvisning i saker som berører barn. Den
skulle også komme med forslag til endringer der den ser behov for
det. Forslagsstillerne har merket seg at rapporten nå er klar, og at
gruppen kommer med flere forslag som kan bidra til at barnets beste
i større grad ivaretas, og at disse forslagene nå må behandles politisk.
Forslagsstillerne viser blant annet til at flertallet i arbeidsgruppen
anbefaler at det bør innføres et nytt prinsipp om at utlendinger
med barn i Norge som hovedregel ikke skal utvises ved brudd på utlendingsloven,
men at det i stedet skal ilegges krav til tilleggstid for permanent
oppholdstillatelse i slike tilfeller. Flertallet har skissert tre
konkrete og alternative forslag til hvordan dette kan gjennomføres
gjennom regelverksendringer. Dette vil i så fall bety at flere av
sakene man nå ser ender med utvisning, kan få et annet utfall.
Forslagsstillerne viser til at
det i 2021 også ble igangsatt et forskningsoppdrag for å klarlegge
om det er grunn til endringer i regelverk og praksis for høring
av barn når de blir berørt i utvisningssaker. Justis- og beredskapsministeren
skriver i svar på skriftlig spørsmål, jf. Dokument nr. 15:793 (2021–2022),
at denne rapporten er planlagt ferdigstilt sommeren 2022. Forslagsstillerne
viser videre til at statsråden skriver at når rapportmaterialet
fra disse utredningene foreligger, vil departementet vurdere om
det er grunnlag for eventuelle tiltak.
Det å utvise en mor
eller far, eller begge, fra landet får store konsekvenser for barna
som blir berørt. Forslagsstillerne viser til arbeidene som er igangsatt,
og som kan få konsekvenser for hvordan man behandler slike saker.
Forslagsstillerne mener at det nå er nødvendig å stille alle saker
som omhandler en families opphold i Norge, og som berører barn,
i bero fram til arbeidsgruppens forslag har blitt politisk behandlet
og eventuelle forslag til endringer er ferdige.