Bakgrunn
Små og mellomstore bedrifter
er ryggraden i norsk næringsliv. Disse sysselsetter mer enn én million mennesker,
og skaper verdier for rundt 700 mrd. kroner årlig. Ved inngangen
til 2019 var det nesten 582 000 aktive virksomheter i Norge. Det
overveldende flertallet av alle disse hadde under ti ansatte. Det
betyr at de fleste bedrifter har liten administrativ kapasitet til
å drive med aktiviteter som ligger utenfor kjernevirksomheten. Mange
bruker mye tid og ressurser på «papirarbeid» som kunne vært brukt
på å produsere varer og tjenester. De må like fullt stort sett etterleve
det samme regelverket og rapportere omtrent like mye til myndighetene som
større bedrifter. Det medfører at krav og rapporteringer koster
relativt sett mer for små bedrifter. Forenklingstiltak vil bety
mye for den enkelte bedriftseier, og vil frigjøre ressurser i bedriften.
Regjeringens mål
har vært å redusere næringslivets kostnader ved å forenkle rapportering,
lover og regler med 10 mrd. kroner i perioden 2018–2021. Regjeringen har,
ifølge Nærings- og fiskeridepartementet, siden 2013 gjennomført
116 forenklingstiltak. Forenklingstiltakene er knyttet til digitalisering
av ulike skjema og tjenester, forenklinger i rapportering, fjerning
av rapporteringskrav og forenkling av regelverk. I en spørreundersøkelse
fra august 2020 svarer 3 600 næringslivsledere at bedriften sparer
over 2 timer på hver enkelt rapportering via Altinn.
Imidlertid er det
mye som gjenstår for å gjøre arbeidshverdagen til småbedriftene
enklere. For eksempel er det for mange bedrifter en ekstra byrde
med ulike tilsyn som oppleves som forstyrrende i en travel hverdag,
noe som særlig er vanskelig i en oppstartsfase. Tilsynsarbeidet
bør derfor kunne samordnes bedre, og i større grad fokusere på veiledning.
Arbeidsmiljøloven
oppleves som umoderne og tilpasset en annen tid. For småbedrifter
fremstår den komplisert og rigid, og er dårlig tilpasset deres situasjon.
Søknadsprosessen
for støttemidler hos virkemiddelapparatet oppleves også som svært
omfattende, og man trenger ofte spesialkompetanse for å skrive en
søknad. Dette fører til at småbedrifter enten unnlater å søke, eller
må hyre inn dyre konsulenter for å skrive søknaden. Det er vokst
frem en konsulentindustri knyttet til søknad på støtteordninger.
I regjeringens forenklingsstrategi
for småbedriftene er målsettingen å forenkle med 8 mrd. kroner frem
til 2021. Dette er en strategi forslagsstillerne slutter seg til. Det
vil imidlertid være hensiktsmessig å sette et nytt mål for forenklinger
frem mot 2025.