Bakgrunn

Investeringer i produktive, verdiskapende og lønnsomme bedrifter er helt avgjørende for en nasjons velferd. Bedriftene sysselsetter det store flertallet av norske arbeidstakere, og de genererer verdier som utgjør majoriteten av inntektene på statsbudsjettet, som igjen bevilges til alle gode formål fra Stortinget. Oppmerksomheten til og forståelsen av disse sammenhengene er ofte mangelfulle og underkommuniserte i den politiske debatten. Å legge enda bedre til rette for investeringer i levedyktige bedrifter i fremtiden vil være helt avgjørende for å bevare og videreutvikle velferden i Norge.

Det er viktig å ha en langsiktig og forutsigbar næringspolitikk. Langsiktighet og stabilitet trekkes frem som konkurransefortrinn som gjør Norge attraktivt for utenlandske investorer. Norge bør ha minst like gode rammebetingelser for investeringer i virksomheter som nabolandene.

Tilgang til risikovillig kapital er en utfordring, særlig i en bedrifts tidlig- og vekstfase. Dette er en av forklaringene på at det er relativt få norske vekstbedrifter i dag, sammenlignet med flere av Norges naboland. Det er svært viktig å legge til rette for utvikling av miljø som bygger investeringskompetanse. Det tar ofte 10–20 år å utvikle en solid kompetanse som investor, og en god investor må gjerne ha minst én krise på baken. Oppbygging av kompetente investeringsmiljø krever et langsiktig perspektiv.

De fleste investorer er småsparere. 400 000 nordmenn sparer i aksjer og har dermed eierskap i bedrifter. Langt flere investerer i aksjefond. Opprettelse av ordningen med aksjesparekonto har vært viktig for å gi insentiver til mer sparing i aksjer. Det bør vurderes om ordningen også bør utvides til å inkludere unoterte aksjer og rente- og kombinasjonsfond. Inntekter fra aksjer beskattes i dag strengere enn annen sparing, og skattesatsen på aksjer bør nedjusteres for å stimulere småsparere til økte investeringer.

Det er viktig å ha et enkelt, ubyråkratisk virkemiddelapparat med høy investeringskompetanse, og som er tilpasset næringslivets behov. Virkemiddelapparatet bør ha effektive statlige investeringsmandat med mål om å bygge opp gode forvaltningsmiljø. Virkemiddelapparatet bør også i økende grad ses i sammenheng, slik at midlene ikke spres for tynt utover et stort antall formål. Det reduserer effektiviteten.

Formuesskatt på arbeidende kapital er en av de viktigste hindringene for investeringer og vekst i bedrifter. Kapitaltilgangsutvalget anbefalte enstemmig at formuesskatten bør fjernes på næringskapital. Formuesskatten på arbeidende kapital er en skatt på norske bedriftseiere, og svekker dermed norsk eierskap. Den gjør at investorer fra andre land får en fordel på bekostning av norske borgere. Spania og Sveits er blant få land med formuesskatt, men det er bare i Norge at denne skatten treffer småbedriftseierne.

Opsjoner er et av de viktigste verktøy for å tiltrekke seg kompetanse for gründerbedrifter i vekst. Opsjonsskatt er ansett for å være blant de største barrierene for vekst og konkurransekraft i Norge. Opsjonsskatteordningen slik den er innrettet i dag, oppleves som for komplisert, har for mange begrensninger og er lite treffsikker. Derfor er den også svært lite brukt. En mer treffsikker og enklere ordning for opsjonsbeskatning er nødvendig for å kunne gi kompetansekrevende vekstbedrifter et løft. På samme måte har virkemiddelet KapitalFUNN for mange begrensninger og krav som gjør det uhensiktsmessig å bruke for mange investorer.

Byråkrati og papirmølle oppleves fremdeles som et hinder for mange bedrifter. Regjeringen har gjort flere grep for å forenkle hverdagen for næringslivet, og dette arbeidet må fortsette. Særlig bør oppmerksomheten rettes mot de mindre bedriftene, som har begrensede ressurser til å følge opp krav og pålegg fra det offentlige. Arbeidsmiljøloven har blitt karakterisert som en rebus mer enn et oppslagsverk, og den bør derfor gjennomgås og forenkles. Den bør også tilpasses de mindre bedriftene.

Det trekkes også frem fra ulike aktører at det i mange tilfeller er krevende for utenlandske aktører å opprette VPS-konto, som er nødvendig for å handle norske aksjer og aksjefond.

Det er relativt enkelt å starte virksomhet i Norge sammenlignet med andre land. Det er også et godt klima for investeringer i Norge. Det fremheves imidlertid av aktører i bransjen at det er viktig å beholde det investeringsvennlige klimaet i årene fremover. For å oppnå dette er det en forutsetning at skatte- og avgiftssystemet er forutsigbart, og at selskaper ikke underlegges flere reguleringer. Av gjeldende ordninger understrekes det som særlig viktig at fritaksmetoden må opprettholdes, at arveavgiften ikke må gjeninnføres, og at arbeidsgiveravgiften ikke må økes.