Bakgrunn
I 1998 ba Stortinget
regjeringen om å vurdere etableringen av regionale odontologiske
kompetansesentre. Formålet med sentrene var å styrke det fylkeskommunale
ansvaret for at befolkningen skulle få lik tilgang til spesialisttannhelsetjenester
over hele landet. Samtidig ønsket en å satse på forskningsoppbygging
og kunnskapsutvikling i tjenesten. Disse eies nå av fylkeskommunen.
Gjennom behandlingen av St.meld.
nr. 35 (2006–2007) Framtidas tannhelsetjenester gav et enstemmig storting
sin tilslutning til forslagene i stortingsmeldingen, jf. Innst.
S. nr. 155 (2007–2008). Regjeringen skulle etablerte regionale odontologiske
kompetansesentre i alle regioner. I meldingen blir oppgavene som
blir lagt til kompetansesentrene, beskrevet:
-
Å tilby spesialisttannhelsetjenester.
-
Bidra til klinisk
praksistrening for spesialistkandidater.
-
Drive rådgivingstjeneste,
veiledning og etterutdanning av tannhelsepersonell.
-
Drive klinisk praksisnær
forskning og fagutvikling.
Det var
fylkeskommunene som fikk i oppgave fra Helsedepartementet å etablere
kompetansesentre i de fem ulike regionene, og i dag er det etablert
fem sentre, med to sentre i Vest-Norge: ett i Bergen og ett i Stavanger.
De tre andre ligger i Oslo, Tromsø og Trondheim. I henhold til prinsippene
for statlig styring av kommunesektoren er det fylkeskommunene selv
som har vedtatt den regionale geografiske plasseringen av kompetansesentrene.
Kompetansesentrene
er per i dag kommet ulikt i prosessen med etablering av et tilbud
og aktivitet som gjør at en oppfyller alle punkter i oppdraget fra
Stortinget. Kompetansesenteret i Midt-Norge er lagt til Trondheim
og etablerer i disse dager sin klinikkdrift og starter med forskningsaktivitet.
Kompetansesenter Sør ble i 2009 etablert i Arendal, men ble nedlagt
i 2019.
Alle kompetansesentrene
får eller vil få statlig støtte til forskningsaktivitet og fagutvikling
samt til veiledningsfunksjoner knyttet til spesialistutdanningen.
I Tromsø har kompetansesenteret ansvar for all trening av spesialistutdanningskandidater.
Et samlet offentlig
spesialisttilbud skal bidra til å sikre spesialisttjenester til
befolkningen og sørge for at behandlingen som gis, er tverrfaglig
vurdert når det er nødvendig. Sentrene opererer i sterk konkurranse
med universitetene i byene, noe som har ført til en utarming av
kompetansen ved universitetene. Kompetansesentrene overbyr universitetene
på lønnsbetingelser for å rekruttere kompetanse.
Kompetansesentrene
ligger i storbyer med overkapasitet av tannleger, og dermed sliter
både universitetene og kompetansesentrene med pasienttilgangen.
Dette svekker både grunnutdanningen ved at studentene ikke får behandlet
de pasientene de bør i undervisningen, samt at tilgangen på pasienter
med avanserte diagnoser til spesialistutdanningen er mager. Evalueringsrapporter
har vist at sentrene behandler svært få pasienter. Likevel får disse
overført millioner av statlige kroner årlig.
Norge har altså etablert
to parallelle, offentlig eide og finansierte utdanningsløp hvor
det ene eies av universitetene og det andre av fylkeskommunene som
konkurrerer om de samme pasientene, den samme kompetansen og de
samme offentlige midlene samtidig som behovet forventes å gå ned.
Forslagsstillerne
mener det ikke er grunnlag for å ha to parallelle offentlig finansierte
utdanningsløp for tannlegespesialister i Norge.