Bakgrunn
Stortingets flertall
vedtok og innførte pensjonsreformen i 2011. I reformen legges det
til grunn at kommende seniorer er forventet å arbeide lenger enn dagens
seniorer, før uttak av alderspensjon. Reformen gjør at alle født
i 1963 eller senere, og delvis de født mellom 1954 og 1962, må stå
i arbeid til om lag fylte 72 år for å oppnå om lag samme pensjon
som dagens 67-åringer på gammel pensjonsordning. For alderskullene 1954–1962
regnes en forholdsmessig andel fra gammel pensjonsordning og ny
pensjonsordning. I 2021 blir 1954-årskullet 67 år.
Det er de senere
årene gjort flere endringer som skal bidra til at flere står lenger
i arbeid. Blant annet ble øvre aldersgrense i arbeidsmiljøloven
§ 15-13 a første ledd endret fra 70 til 72 år i 2015. Dagens regjering
har i 2020 sendt på høring et forslag om å heve aldersgrensene også
i staten, fra 70 til 72 år. Det er videre gjort flere endringer
i folketrygden for å tilpasse ny pensjonsordning, blant annet ved
å heve aldersgrensen for rett til å opptjene pensjonspoeng til fylte
75 år, jf. folketrygdloven kapittel 20.
Det er imidlertid
slik at folketrygdloven ikke er endret når det gjelder retten til
å få dagpenger for arbeidstakere ved arbeidsløshet eller sykepenger
ved sykdom frem til forventet ny pensjonsalder for de som omfattes av
pensjonsreformen. Folketrygdloven § 4-23 gir bortfall av rett til
dagpenger ved fylte 67 år, tilføyd ved lov i 1998. Folketrygdloven
§ 8-51 tredje ledd legger videre en begrensning på rett til sykepenger
til beskjedne 60 dager for medlemmer mellom 67–70 år, så fremt øvrige vilkår
er oppfylt. Bestemmelsen ble sist endret i 2010.
Det er etter forslagsstillernes
syn klart at ovennevnte bestemmelser om dagpenger og sykepenger
for medlemmer av folketrygden over 67 år harmonerer dårlig med forutsetningene
i pensjonsreformen om at en må forvente å stå i arbeid til om lag
fylte 72 år for å få tilsvarende pensjon som dagens 67-åringer.
Det må derfor gjøres endringer i folketrygdlovens bestemmelser som gir
tilsvarende rett til dagpenger og sykepenger for de som følger forventningene
lagt til grunn i pensjonsreformen, som for de som har hatt gammel
pensjonsordning.
Forslagsstillerne
mener en innføring av rett til ordinære sykepenger og dagpenger
for de som omfattes av pensjonsreformen, er rimelig. Det er likevel
grunn til å påpeke at forslagsstillerne forutsetter at en slik likebehandling
av de på gammel og ny pensjonsordning ikke skal endre prinsippet
om at en må anses å være reell arbeidssøker som aktivt søker å komme
tilbake i arbeid.