Bakgrunn
Forslagsstillerne
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
mener det trengs en mer kraftfull satsing på kvalifiserte lærere
over hele landet. Forslagsstillerne viser til at det viktigste for
barns læring er at de møter en kvalifisert lærer med lærerutdanning. Men
behovet for flere lærere er økende, og det er flere negative utviklingstrekk
som forsterker behovet for et krafttak mot lærermangel.
Blant annet har SSB
tidligere vist at Norge vil kunne mangle 5 800 lærere innen 2040.
Det er også en stor økning i antallet ukvalifiserte som underviser
i skolen siden regjeringen Solberg overtok i 2013. Rundt halvparten
av timene med spesialundervisning i grunnskolen utføres av assistenter
som ikke er kvalifiserte til å undervise, ifølge rapporten Inkluderende
fellesskap for barn og unge fra Ekspertgruppen for barn og unge
med behov for særskilt tilrettelegging. Det er også nedgang i opptaket
til lærerutdanningene i år, og tall fra Unit og Samordna opptak
viste at utdanningene for grunnskolelærere, både trinn 1–7 og trinn
5–10, samlet sett har en nedgang i søkertallene på 9 prosent, til
tross for rekordhøye søkertall til høyere utdanning generelt.
Forslagsstillerne
viser til at de rød-grønne partiene gjennom hele stortingsperioden
har fremmet mange politiske forslag for å rekruttere og utdanne
flere lærere, få flere lærere tilbake til skolen og gi lærere mer
tid og tillit til å gjøre jobben, og viser særlig til representantforslag
om lærermangel, jf. Innst. 243 S (2017–2018), og representantforslag
om nasjonal satsing for flere lærere i skolen, jf. Innst. 158 S
(2018–2019). Forslagsstillerne mener at kvalifiserte lærere er spesielt
viktig når det innføres nye læreplaner i skolen. Forslagsstillerne
er videre bekymret over økningen i antallet ukvalifiserte lærere under
regjeringen Solberg, og lærermangelen særlig mange distriktskommuner
opplever, og legger her frem en rekke forslag for å sikre elevene
kvalifiserte lærere.
Lærermangelen i skolen
er økende, og forslagsstillerne mener det er viktigere at alle elever
får lærere som er kvalifiserte og har tid til dem, enn å gjøre tiltak
som å «avskilte» erfarne lærere, innføre «lærerspesialistordninger»
eller å stille stadig snevrere krav for hvem som kan bli lærere.
Forslagsstillerne mener at for smale opptakskrav frarøver gode framtidige
lærere muligheten til å søke, og mener en bør erstatte det rigide
kravet om karakteren fire i matematikk for opptak til grunnskolelærerutdanningen
med mer tilpassede opptakskrav, og samtidig starte en nasjonal rekrutteringskampanje
for flere kvalifiserte lærere i skole og barnehage, særlig rettet
mot menn.
En av konsekvensene
av lærermangelen er at annethvert barn som får spesialundervisning,
får det av ufaglærte. Dette gjelder også for mange av barna som
får spesialpedagogisk hjelp i barnehage. Det er dokumentert av Ekspertgruppen
for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging («Nordahl-utvalget»),
som viser at halvparten av spesialundervisningen gjennomføres av
assistenter. Samtidig er kompetanse hos lærere og andre ansatte
i skoleverket helt avgjørende for barn og unges læring og utvikling,
og rapporten konkluderer med at den store bruken av assistenter
sannsynligvis er en viktig årsak til at tilbudet om spesialundervisning ikke
realiserer læringspotensialet til elevene.
En ny undersøkelse
utført av Respons Analyse for Utdanningsforbundet viser at 53 prosent
av landets lærere har søkt eller har vurdert å søke en annen jobb
de siste to årene. Under koronapandemien har enda flere gitt uttrykk
for bekymring på arbeidsplassen. Det handler ikke bare om å få flere
lærere inn i skolen, men også om å beholde de lærerne som allerede
er i skolen. Derfor vil de rød-grønne partiene også innføre en tillitsreform i
skolen som sørger for at det totale omfanget av kartlegginger, målinger,
rapporteringer og dokumentasjonskrav på nasjonalt og lokalt nivå
reduseres. Da får lærerne mer tid til læring og oppfølging av elevene,
og deres profesjonelle handlingsrom ivaretas.
En av fem lærere
har sluttet i skoleverket, ifølge SSB-analyse 2019/18 om lærerutdannede
som forlater og returnerer til læreryrket. Forslagsstillerne mener
at veiledningsordningen for nyutdannede lærere må forskriftsfestes
og utvides, og at det må forskes mer på tiltak for å sikre flere
kvalifiserte lærere i skolen og hvordan de kan stå lenger i jobben.
I tillegg gjør en
for dårlig kommuneøkonomi at mange kommuner nå må kutte i tilbudet
til barn og unge. Kombinasjonen av en for dårlig kommuneøkonomi og
et økende antall ukvalifiserte som underviser i skolen, frykter
forslagsstillerne går ut over læringen og oppfølgingen av elevene.
Forslagsstillerne vil at alle foreldre skal være trygge på at barna
får god oppfølging og undervisning av høy kvalitet, og legger her
frem en rekke konkrete tiltak for å rekruttere, utdanne og beholde
flere kvalifiserte lærere i norske klasserom.