Representantforslag om å digitalisere søknad om våpentillatelse og andre prosesser i våpenforvaltningen

Dette dokument

  • Representantforslag 67 S (2020–2021)
  • Fra: Emilie Enger Mehl, Jenny Klinge og Marit Knutsdatter Strand
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Et stort antall nordmenn innehar våpen til ulike formål. I 2017 var det registrert nesten 1,5 millioner skytevåpen i politiets nasjonale våpenregister, og våpentettheten per innbygger er høy sammenlignet med andre land. Våpenloven og våpenforskriften regulerer blant annet erverv, tilvirkning og handel med våpen, og oppstiller en rekke vilkår og krav til den som erverver eller på annen måte innehar våpen eller ammunisjon. Hovedtyngden av søkere som ønsker befatning med skytevåpen er jegere, konkurranseskyttere, skytterlag, samlere og forhandlere.

Til tross for at samfunnet ellers i stor grad er digitalisert i 2020 er det fortsatt kun mulig å søke om våpen ved å fylle ut et fysisk skjema på gjennomslagsark som sendes i posten og behandles manuelt av politiet. Avslåtte søknader kan påklages til Politidirektoratet.

Ifølge oversikt på politiet.no varierer saksbehandlingstiden for våpensøknad stort mellom de ulike politidistriktene, fra 3 uker opp til 15 uker. Eksempelvis har Innlandet politidistrikt, hvor våpenforvaltningen ble sentralisert i 2018, nå en behandlingstid på nesten 4 måneder. I Øst politidistrikt har behandlingstiden etter sentralisering av forvaltningen økt fra et par uker til 3 måneder i 2020. Dagens system er utdatert til stor ulempe for både privatpersoner og forhandlere av våpen.

I 2018 var politiets behandling av våpensaker gjenstand for undersøkelse av Riksrevisjonen. Riksrevisjonen pekte på flere mangler i våpenforvaltningen, blant annet at politiet ikke har oversikt over et stort antall våpen og at våpenregisteret ikke har en kvalitet som sikrer oppdatert og korrekt informasjon.

Digitalisering av våpensøknadsprosessen

I «Konseptutredning for våpenforvaltning i politiet» fra juli 2018 er digitalisering av våpenforvaltningen et av to hovedtiltak som utredes for å kunne forbedre dagens våpenforvaltning. Rapporten peker på at dagens system har manuelle og tungvinte saksbehandlingsrutiner, lang saksbehandlingstid og lav publikumstilfredshet.

Våpensøknadsprosessen pekes på som den prosessen det vil gi høyest gevinst å digitalisere. Det pekes på at dette vil gi betydelig økonomisk gevinst og øke tilgjengeligheten for publikum. Økonomisk innsparing som følge av spart tid i politiet ble anslått til om lag 29 mill. kroner i 2020, økende til om lag 34 mill. kroner i 2028, samt en innsparing i portokostnader på 5 mill. kroner i 2020. Den samfunnsøkonomiske gevinsten anslås til om lag 271 mill. kroner over 10 år, mens investeringskostnaden for full digitalisering av søknadsprosessen inkludert utvikling av nytt våpenregister anslås til 20-40 mill. kroner i etableringsperioden.

Konseptutredningen peker på en rekke fordeler for folk flest ved full digitalisering av våpensøknaden, som for eksempel betydelig kortere ventetid, reduksjon i portoutgifter, spart arbeidstid, rettferdig saksbehandling og tilgjengelighet. For samfunnet vil en digitalisert søknadsprosess innebære sterkere identifisering og kontroll med dem som søker, en mer pålitelig oversikt over hvem som har lovlige våpen i Norge, færre uønskede hendelser med våpen og dermed økt trygghet. Ressursene som frigjøres rundt selve søknadsprosessen kan i stedet brukes på oppfølging av tillatelser, forebyggende arbeid og et politi som er tilstede der folk bor.

Digitalisering av prosessen for innførsel og lagerføring

Digitalisering av lagerføring og innførsel av våpen anses å være en nødvendig forutsetning for å få en effektiv digital våpensøknadsprosess. Konseptutredningen peker på at dette kan løses med en enkel portal hvor forhandlere kan oppdatere våpenregisteret ved innførsel av våpen og endringer i lagerbeholdningen. Investeringskostnadene er beregnet til 3 mill. kroner med en netto gevinst på 83 mill. kroner.

Fremdrift

I skriftlig spørsmål fra Geir Inge Lien (Dokument nr. 15:1051 (2018–2019)) svarte daværende justis- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara at «POD har meddelt at konseptutredningen er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet, men at de har behov for å utrede ulike spørsmål rundt digitalisering og organisering nærmere.» I svar på skriftlig spørsmål fra Jenny Klinge 8. mai 2020 (Dokument nr. 15:156 (2019–2020)) og senere fra Siv Mossleth 21. september 2020 (Dokument nr. 15:2710 (2019–2020)) svarte statsråd Monica Mæland at det fortsatt ikke foreligger noen fremdriftsplan for digitalisering av våpenforvaltningene.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at det er på tide å oppdatere våpenforvaltningen, både for å sikre et bedre tilbud og kortere køer til personer som søker om våpentillatelse eller forhandler våpen, samt å sikre en tryggere håndtering av våpen i samfunnet. Søknad på papir kan fortsatt være mulig, men en digital løsning må komme på plass for dem som ønsker å benytte dette. Det er nødvendig med en snarlig fremdriftsplan for å sikre forutsigbarhet for brukere ved innfasing av nye prosesser. Forslagsstillerne mener digitalisering av våpenforvaltningen ikke må føre til at arbeidsplasser og politioppgaver sentraliseres inn til de største byene, men bygger på en forvaltning som sikrer arbeidsplasser ute i distriktene.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om digitalisering av søknad, lagerføring og innførsel av våpen, herunder en konkret fremdriftsplan for prosjektet, senest i revidert statsbudsjett for 2021.

26. november 2020

Emilie Enger Mehl

Jenny Klinge

Marit Knutsdatter Strand