Snikinnføring av lengre botidskrav
Det er kun flyktninger
som ennå ikke har fått permanent opphold, som kan rammes av opphør.
For å få permanent opphold krever utlendingsloven at man har bodd
tre år i Norge med midlertidig oppholdstillatelse, jf. utlendingsloven
§ 62.
I mars 2020 instruerte
regjeringen UDI om følgende i opphørssaker: Når det i forbindelse
med søknad om permanent opphold vurderes om flyktningen fortsatt oppfyller
vilkårene for midlertidig oppholdstillatelse, skal situasjonen på
vedtakstidspunktet legges til grunn – og ikke søknadstidspunktet
som tidligere.
Forslagsstillerne
mener dette er problematisk fordi det, medregnet saksbehandlingstid,
i realiteten betyr en snikinnføring av et lengre botidskrav enn
tre år for å få permanent opphold.
I praksis må flyktningen
ha oppholdt seg lenger enn tre år i Norge med en midlertidig oppholdstillatelse
før det innvilges permanent opphold. Forvaltningens saksbehandlingstid
er uforutsigbar og endrer seg. I praksis innføres et økt botidskrav
i strid med Stortingets vedtak fra 2016, der stortingsflertallet
avviste forslag om innføring av økt botidskrav for permanent opphold.
Endringen bryter
også med langvarig forvaltningspraksis i saker om permanent opphold,
og det innebærer en forskjellsbehandling av disse sakene sammenlignet
med andre saker om permanent opphold, der det vurderes om vilkårene
var oppfylt på søknadstidspunktet og ikke på vedtakstidspunktet.
Forslagsstillerne
mener videre det er urimelig at forvaltningens saksbehandlingstid
kan avgjøre om det innvilges permanent opphold eller ikke. Flyktninger
må leve i en krevende, uavklart situasjonen lenger – hvor de fortsatt
kan risikere å miste flyktningstatusen. At situasjonen i hjemlandet
endrer seg, er utenfor flyktningens kontroll.