Bakgrunn
Mange innbyggere
langs kysten er helt avhengige av ferge og båt for å komme seg på
jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter.
For næringslivet
langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer effektivt, er
også båt- og fergetilbudet helt avgjørende. Det handler ikke minst
om fisken fra fiskeriene og havbruksnæringen, et av de viktigste
satsingsområdene i norsk næringspolitikk. Et velfungerende, godt utbygd
og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste suksessfaktorene
for kystnæringslivet.
Fylkeskommunene langs
kysten framhever store økonomiske utfordringer i båt- og ferjesektoren
framover, særlig knyttet til kostnadsveksten ved nye anbud og innføring
av null- og lavutslippsløsninger. Det påpekes at behovet for investeringer
i infrastruktur er en sentral kostnadsdriver, og at det bør tas
hensyn til dette ved å øke rammene, og/eller at dette bør inngå
i nye kriterier.
I 2010 ble ansvaret
for fergedrift på fylkesveinettet overført til fylkeskommunene.
De statlige bevilgningene til fylkeskommunene har imidlertid ikke
stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt
i årene etter 2013. Regjeringen Solbergs underfinansiering av fylker
med stort ansvar for båt- og fergetilbud har sammenfalt med store
og viktige investeringer som gjøres i samband med det grønne skiftet.
Dette presser økonomien knyttet til båt- og fergetilbudet ytterligere.
Gjennom kostnadsutjevningen
i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon
for ufrivillige kostnadsforskjeller. Tilskuddet korrigeres for variasjoner
i fylkeskommunenes utgiftsbehov, slik at de skal kunne ha like muligheter
til å tilby likeverdige tjenester. Innretningen av kostnadsdekningen
for båt kan ikke sies å være ivaretatt med det nye kriteriet.
Det er helt avgjørende
at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner tilføres tilstrekkelige
midler til å løse oppgavene og tilby gode og likeverdige tjenester
til folk i hele landet. Det er avgjørende at bevilgningene som fordeles
i inntektssystemet, er på et nivå som gir kommuner og fylker reelle
muligheter til å dekke sine utgifter og dermed mulighet til å gi
likeverdige tjenestetilbud til sine innbyggere.
Norsk distriktspolitikk
har tidligere hatt som hovedmål å legge forholdene til rette for
gode liv og høy verdiskaping i alle deler av landet. Hvis man ønsker
å ta denne målsettingen på alvor, er det maktpåliggende at det blir
satset på grunnleggende infrastruktur i alle deler av landet. Båt-
og fergetilbudet er et sentralt element i denne sammenhengen, siden
god mobilitet til en rimelig kostnad er en forutsetning for at folk
langs kysten kan ha gode dagligliv, at bo- og arbeidsmarkedsregionene
langs kysten skal kunne fungere, og at det viktige (og ofte eksportrettede)
næringslivet i kystsamfunnene skal kunne utvikles videre og vokse.