Bakgrunn

Mange innbyggere langs kysten er helt avhengige av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, sykehus eller fritidsaktiviteter.

For næringslivet langs kysten, som trenger å få fraktet sine varer effektivt, er også båt- og fergetilbudet helt avgjørende. Det handler ikke minst om fisken fra fiskeriene og havbruksnæringen, et av de viktigste satsingsområdene i norsk næringspolitikk. Et velfungerende, godt utbygd og stabilt båt- og fergetilbud er en av de viktigste suksessfaktorene for kystnæringslivet.

Fylkeskommunene langs kysten framhever store økonomiske utfordringer i båt- og ferjesektoren framover, særlig knyttet til kostnadsveksten ved nye anbud og innføring av null- og lavutslippsløsninger. Det påpekes at behovet for investeringer i infrastruktur er en sentral kostnadsdriver, og at det bør tas hensyn til dette ved å øke rammene, og/eller at dette bør inngå i nye kriterier.

I 2010 ble ansvaret for fergedrift på fylkesveinettet overført til fylkeskommunene. De statlige bevilgningene til fylkeskommunene har imidlertid ikke stått i forhold til de kostnadene båt- og fergefylkene har hatt i årene etter 2013. Regjeringen Solbergs underfinansiering av fylker med stort ansvar for båt- og fergetilbud har sammenfalt med store og viktige investeringer som gjøres i samband med det grønne skiftet. Dette presser økonomien knyttet til båt- og fergetilbudet ytterligere.

Gjennom kostnadsutjevningen i inntektssystemet skal fylkeskommunene i prinsippet få full kompensasjon for ufrivillige kostnadsforskjeller. Tilskuddet korrigeres for variasjoner i fylkeskommunenes utgiftsbehov, slik at de skal kunne ha like muligheter til å tilby likeverdige tjenester. Innretningen av kostnadsdekningen for båt kan ikke sies å være ivaretatt med det nye kriteriet.

Det er helt avgjørende at inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner tilføres tilstrekkelige midler til å løse oppgavene og tilby gode og likeverdige tjenester til folk i hele landet. Det er avgjørende at bevilgningene som fordeles i inntektssystemet, er på et nivå som gir kommuner og fylker reelle muligheter til å dekke sine utgifter og dermed mulighet til å gi likeverdige tjenestetilbud til sine innbyggere.

Norsk distriktspolitikk har tidligere hatt som hovedmål å legge forholdene til rette for gode liv og høy verdiskaping i alle deler av landet. Hvis man ønsker å ta denne målsettingen på alvor, er det maktpåliggende at det blir satset på grunnleggende infrastruktur i alle deler av landet. Båt- og fergetilbudet er et sentralt element i denne sammenhengen, siden god mobilitet til en rimelig kostnad er en forutsetning for at folk langs kysten kan ha gode dagligliv, at bo- og arbeidsmarkedsregionene langs kysten skal kunne fungere, og at det viktige (og ofte eksportrettede) næringslivet i kystsamfunnene skal kunne utvikles videre og vokse.