Bakgrunn
De som er bosatt
i Norge, skal ha et fødselsnummer. Fødselsnummeret tildeles i Det
sentrale folkeregister, som administreres av Skattedirektoratet.
De siste fem sifrene kalles personnummer. Det tredje sifferet i personnummeret
er for juridiske kvinner et partall og for juridiske menn et oddetall.
Norske fødselsnumre er altså kjønnsspesifikke og har to kategorier:
kvinne eller mann.
En persons kjønn
registreres på bakgrunn av utseendet til ytre genitalier ved fødsel.
For nyfødte gjøres denne vurderingen i skjemaet «Melding om fødsel».
Det fremkom av forskrift
om folkeregistrering § 2-2 fra 2008 at fødselsnummer kan endres
«når fødselsdato eller kjønnsstatus endres». Begrepet «kjønnsstatus»
er ikke definert i forskriften.
Praksisen har vært
at mennesker i Norge kunne endre juridisk kjønn på to ulike måter.
Den ene måten har
vært ved innsendelse av en bekreftelse fra Nasjonal behandlingstjeneste
for transseksualisme (NBTS) ved Oslo universitetssykehus om at «endelig
konvertering av kjønn har funnet sted». Fra juni 2013 har også Helsedirektoratet
kunnet utstede tilsvarende bekreftelse til folkeregistermyndigheten
for personer som har gjennomgått kjønnsbekreftende behandling, inkludert
kastrasjon, andre steder enn ved NBTS, altså i utlandet. I begge
tilfeller måtte personen ha gjennomgått irreversibel sterilisering
og ha fått diagnosen F64.0 Transseksualisme.
Ekspertgruppa som
i 2015 kom med rapporten «Rett til rett kjønn – helse til alle kjønn»,
fant ingen helsefaglige argumenter for kravet om irreversibel sterilisering
som forutsetning for å endre kjønn.
Kravet som gjaldt
fram til 1. juli 2016 om at diagnosen F64.0 Transseksualisme skulle
være satt, og at irreversibel sterilisering måtte være gjennomført
for å få endret kjønn, førte til at mange fram til juli 2016 enten ikke
fikk endret juridisk kjønn fordi de ifølge fagmyndighetene ikke
fikk diagnosen, eller fordi de ikke ønsket å gjennomføre sterilisering.
Før 1. juli 2016
endret ca. 500 personer sitt juridiske kjønn i Norge, mens det etter
lovendringen er over 1 500 personer som har gjort det samme.
Å leve med feil juridisk
kjønn, samtidig som du lever som det kjønnet du er, fører til store
vansker. Man kan bli «outet» som transperson på alle arenaer og
det medfører også at ens identifikasjonspapirer ikke kan brukes til
å identifisere hvem man faktisk er. Dette har gjort at mange transpersoner
i Norge ikke har kunnet delta i yrkeslivet og ta utdanning på lik
linje med andre. Mange har ikke kunnet forlate landet fordi passet
deres har vist feil kjønn, og atter andre har møtt på problemer
i det daglige når de skal til legen, hente pakker på posten, låne
bøker på biblioteket eller ta førerkort.
Transpersoner fikk
ikke vern mot diskriminering før i 2014, og det er betydelig med
negative holdninger til transpersoner i samfunnet. Personer som
har måttet leve med feil juridisk kjønn, har møtt enorme mengder diskriminering
og noen ganger også trakassering og vold.
Sverige har allerede
innført en ordning der mennesker som har gjennomgått inngrepet enkelt
kan søke om erstatning. I Norge er det anslagsvis 500 mennesker
som har gjennomgått en slik irreversible sterilisering for å kunne
endre juridisk kjønn. Ikke alle disse lever i dag, og ikke alle
kommer til å søke om erstatning. Der er altså snakk om en beskjeden
total utgift for staten.