Bakgrunn
Norge er en verdensledende
sjøfartsnasjon og har potensial til å ta en enda tydeligere ledende
rolle i utviklingen av lavutslippsløsninger. Flere rederier har
bygget skip med lavutslipp, men mange havner har ikke landstrøm
tilpasset de skipene som står for den største andelen av trafikken
og utslippene.
For å få redusert
klimautslippene, gi konkurransefortrinn til dem som investerer i
lavutslipp, og for å kunne stille miljøkrav til transportører og
vareeiere, er det behov for å utvikle en helhetlig havneinfrastruktur
som kan tilby ulike drivstoff som ladestrøm, LNG (liquefied natural
gas), hydrogen, ammoniakk, biodrivstoff osv.
Av 32 stamnetthavner
er det 18 som overhodet ikke har landstrømanlegg, og det er uklart
om resten har anlegg som kan betjene alle typer fartøy. Ifølge Kystverket er
det 125 anlegg for landstrøm i Norge. De har primært en kapasitet
til å gi strøm for å drifte skipets systemer ved landligge. Landstrøm
kan ved tilstrekkelig tilgang på strøm og egne installasjoner kunne
lade batterier om bord i skipene. Frem til nå har det vært mest
fokus på ferger, Kystruten og cruiseskip, men også hurtigbåter, nærskipsflåten,
offshorefartøy og fiskeriflåten er aktuelle for bruk av ladestrøm.
Hybriddrift med delvis batteridrift er aktuell for mange fartøy,
men det forutsetter tilgang på ladning.
Color Line åpnet
det første landstrømanlegget i Oslo havn i 2011. Det er i dag høyspentanlegg
for landstrøm for de store bilfergene til Danmark, Tyskland og Sverige.
Disse er i Oslo, Sandefjord, Lavik og Kristiansand. Det er også
ett anlegg for cruiseskip i Kristiansand og ett anlegg for oljerigger
i Skiparvika i Gulen.
Bergen og Ålesund
er i gang med å bygge ut høyspent landstrømanlegg for cruise. 12
turistkommuner vedtok i februar 2019 flere miljøkrav til cruisenæringen,
blant annet at alle norske cruisedestinasjoner skal bruke landstrøm
fra 2025 og ha utslippsfri inn- og utseiling. De 12 kommunene er
Oslo, Kristiansand, Bergen, Eidfjord, Aurland (Flåm), Stranda (Geiranger
og Hellesylt), Ålesund, Rauma, Molde, Trondheim, Tromsø og Nordkapp.
Kystruten er innom
34 havner, men 13 av disse har en liggetid på under 15 minutter
og anses som mindre egnet for lading og landstrøm. Det er bare Bergen
som har etablert landstrømanlegg for Kystruten, men Trondheim og
Molde har fått støtte fra Enova til å bygge ut.
Det er bygget ut
15 anlegg for elferger og 103 registrerte lavspentanlegg for landstrøm
til mindre skip. Det finnes ingen oversikt over hvor mange landstrømanlegg som
faktisk brukes til lading. Ifølge Statens vegvesen vil det i 2022
være om lag 80 ferger med batteridrift, og det var totalt mer enn
240 fartøy med batteridrift ved utgangen av 2019. For de lengste
fergestrekningene vil hydrogen være et aktuelt alternativ. Statens
vegvesen har inngått avtale om hydrogenferge på strekningen Hjelmland–Nesvik
i 2021 og over Vestfjorden i 2023. Den første helelektriske hurtigbåten
er satt i drift som turistrute i Lysefjorden. Hybriddrift er blitt
et mer aktuelt alternativ, slik som Havila, Hurtigruten og Color
Lines nye hybridferge mellom Sandefjord og Strømstad.
Norske havner er
eid av både offentlige og private aktører. Selvkostprinsippet med
brukerbetaling er den vanligste måten å finansiere havneinvesteringer
på. Finansiering av ladeinfrastruktur må med dette som utgangspunkt
bygge på en balansert kostnadsdeling mellom havneeier, havnebruker
og det offentlige gjennom Enova.