Bakgrunn
Det er i dag på den
ene siden stort fokus på elektrifisering i det norske samfunnet,
og på den annen side diskusjoner om hvilken type kraftproduksjon
som ønskes i Norge. Det er samtidig viktig å legge til rette for verdiskaping
og trygge arbeidsplasser.
Store sektorer som
transport, olje- og gassvirksomhet og industri står foran store
endringer med økt elektrifisering. Kraftbransjen bidrar både med
fornybar kraft til dette og med solide inntekter både til staten
og kommuner. Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til rette
for utvikling og verdiskaping i denne bransjen.
Fremskrittspartiet
ønsker at Norge skal være et attraktivt land for tradisjonell kraftkrevende
industri og for etablering av ny industri som datasentre og batteriproduksjon
i fremtiden.
En rekke utviklingstrekk
tilsier at behovet for elektrisk kraft vil stige i årene som kommer.
Vannkraften er ryggraden
i norsk kraftproduksjon, og om lag 94 prosent av kraftproduksjonen
kommer fra denne energikilden. Vannkraftens fordeler er mange. Den
er fornybar, ren, forutsigbar, fleksibel, og den kan forsyne mange
generasjoner med rimelig energi fra lokale ressurser.
Vannet kan lagres
i magasiner, noe som gjør vannkraften både fleksibel og stabil.
Dette gjør vannkraft særlig godt egnet som energikilde i fremtidens
kraftsystemer, som vil kunne kombinere fleksibel vannkraft med varierende
kraftproduksjon fra vind og sol.
Vannkraftverkenes
magasiner har også vist seg å være svært viktige for å begrense
skadene ved flom. Intensivt regnvær om høsten, med ekstreme nedbørsmengder
på kort tid, inntreffer stadig oftere og er mye mer krevende å håndtere
enn vårflommen. Det er ingen som overvåker værsituasjonen så tett
som kraftbransjen, og disse kan på kort tid sette inn tiltak for
å minske risiko.
En rapport som Multiconsult
har utarbeidet, viser at forsikringsutbetalinger etter flom har
firedoblet seg i Norge etter 2010, og at regulerte kraftverk bidrar
til å redusere flomskader for enorme summer hvert år.
Stortinget har siden
1970-tallet vedtatt verneplaner for vassdrag. Vernet gjelder først
og fremst mot vannkraftutbygging. Til sammen består verneplanene
av 389 objekter, noen av betydelig størrelse.
Utvikling av ny teknologi
gjør at det stadig oppnås bedre utnyttelse av disse naturressursene,
uten at det går på særlig bekostning av natur- og miljøhensyn. I
de første verneplanene ble det ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat
(NVE) vektlagt å verne helhetlige vassdrag fra kraftutbygging. De
enkelte elementene i vassdraget ble ikke utredet.
I mange tilfeller
ble landskapsopplevelse, friluftsinteresser og urørthet vektlagt
uten mer utfyllende vurderinger. I de siste verneplanene ble det
i større grad fokusert på verdien av ulike områder og elvestrekninger
i vassdragene (jf. NVE: Verneplan for vassdrag). Grunnlaget for
vernet er avveininger basert på kunnskap og kompetanse fra en annen
tid.
Fremskrittspartiet
mener det derfor er behov for å se på verneplanene på nytt, og basert
på ny kunnskap, kompetanse og teknologi gi flere muligheter for
verdiskaping i kraftindustrien.
Kunnskap og ny teknologi
gir mulighet for å ivareta natur- og miljøhensyn og samtidig legge
til rette for verdiskaping i flere vassdrag. Magasinene gir oss
stor fleksibilitet, noe som sikrer oss kraftreserver. Denne fleksibiliteten
har stor samfunnsøkonomisk verdi og stor verdi for kraftselskapene.
Den bidrar både til leveransetrygghet, flomsikring og til å dempe
svingningene i kraftprisen. Derfor vil Fremskrittspartiet gjennomgå
gamle vernede vassdrag og se på muligheter for verdiskaping og kraftproduksjon.