Bakgrunn
Forslag til endring
i barnehagelovens bestemmelse om politiattest ble lagt fram for
Stortinget i Prop. 120 L (2012–2013). Endringsforslaget innebar
at barnehagelovens bestemmelse ble harmonisert med politiregisterlovens
overordnede regler om barneomsorgsattest. I proposisjonen ble det
fremhevet at det ved vurderingen av hvilke straffebud som skal anmerkes
på politiattest med hjemmel i barnehageloven, må sees hen til formålet
som berettiger barneomsorgsattest på barnehageområdet. Det ble vurdert
at omfanget av overtredelser som skal anmerkes, bør avgrenses til
straffebud som rammer handlinger som i relasjon til mindreårige må
anses særlig alvorlige og dermed særlig relevante på området. I
vurderingen ble det foretatt en grundig avveining mellom hensynet
til beskyttelse av barnet og andre hensyn som eksempelvis resosialisering
og rehabilitering av personer som har begått lovbrudd.
I 2015 skjerpet Høyre/Fremskrittsparti-regjeringen i
forskrift om politiattest i barnehager kontrollen av personer som
vil jobbe i norske barnehager, deriblant krav om at også personer
som jobber færre enn 14 dager, må levere politiattest, at attesten
skal vise mer informasjon enn før, samt at man åpnet opp for at
barnehager kan innhente oppdaterte opplysninger fra politiet om
personer som allerede er ansatt. Dette var en nødvendig innstramming,
men oppslag i Vårt Land fra 16. februar 2020 viser at det fremdeles
er et problem at flere lovbrudd ikke føres opp på politiattesten.
Forslagsstillerne mener at en politiattest for personer som jobber
tett med barn, skal være et verktøy som virker preventivt og trygghetsskapende
for barn og foreldre, men dette forutsetter at innholdet i politiattesten
omfatter alle relevante kriminelle forhold.
For å kunne jobbe
i skole og barnehage må man vise fram politiattest, men i boken
«Vandel – om politiattester og vurdering av skikkethet» av professorene
Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer kommer det fram at dette ikke
er en forsikring mot at personen ikke er straffedømt. Begrepet «plettfri
vandel» betyr ikke at personen har gått fri for alt som har med
straffbare handlinger å gjøre. En politiattest gir ikke tilstrekkelig
med opplysninger slik det er i dag. For eksempel inneholder en barneomsorgsattest
ikke informasjon om personen er dømt for kroppsskade mot et barn,
med mindre den er betegnet som «grov». Med andre ord finnes det
straffbare forhold som ikke står på politiattesten som kunne være
interessant for oppdragsgiveren å kjenne til. Hva som er «plettfri»,
«tilfredsstillende» eller «hederlig» vandel, er ikke alltid så lett
å vite. Professorene Morten Holmboe og Tor-Geir Myhrer foreslår
at begrepene klargjøres i lovverket, slik at brukerne av politiattester har
klare retningslinjer å holde seg til. De foreslår også at de såkalte
barneomsorgsattestene utvides slik at vold mot barn anmerkes på
attesten.
Forslagsstillerne
vil også vise til at Foreldreutvalget for barnehager (FUB) i juni
2019 sendte brev til Kunnskapsdepartementet der de tar opp problemene
knyttet til politiattestene for barnehageansatte. Disse har hull og
mangler som gjør at for eksempel voldsdømte i verste fall kan få
jobb i barnehagen.
Politiattest på opplæringslovens
område er også behandlet i NOU 2019: 23 Ny opplæringslov. Utvalget
presiserer at det ligger utenfor deres mandat å foreslå endringer
i politiregisterloven § 39 eller i andre regler, men mener at det
er grunn til å innføre strengere regler på skoleområdet enn det
har vært tidligere.
Dette handler om
barnas sikkerhet og foreldrenes trygghet på at det er pålitelige
og kvalifiserte voksne som jobber i barnehagene. Forslagsstillerne
mener derfor det er særdeles viktig å sørge for at politiattestens innhold
blir tydeligere, slik at de som ansetter, kan være sikre på at personene
de ansetter, ikke har begått lovbrudd som er uforenlige med å jobbe
med barn og ungdom.