Bakgrunn
Spesialisthelsetjenesten
er i en kritisk periode på grunn av covid-19-pandemien. Samtidig
som arbeidspresset noen steder har økt, og nødvendig behandling lagt
i kø, blør sykehusene penger på grunn ordningen med aktivitetsbasert
bevilgning, i sykehusene kalt innsatsstyrt finansiering (ISF).
I 2020 er 50 pst.
av bevilgningene til den somatiske spesialisthelsetjenesten gitt
gjennom innsatsstyrt finansiering. De senere årene har også polikliniske
tjenester innenfor psykisk helsevern og oppfølging og rehabilitering
av pasienter med rusproblematikk (TSB) fått innført betaling gjennom
ordningen med innsatsstyrt finansiering.
Når store deler av
den planlagte behandlingen er utsatt fordi sykehusene har forberedt
seg på en pandemi og stort press på sykehusene, går det direkte
ut over inntektene til sykehusene. Regjeringen har selv omtalt dette
i Prop. 67 S (2019–2020):
«Spesialisthelsetjenesten
er i en krevende beredskapsperiode. Tjenesten spisser ressursene
sine mot beredskap og akutt behandling, samtidig som planlagt aktivitet
utsettes. Utsettelse av planlagt behandling vil gi sykehusene lavere
aktivitetsbaserte inntekter fra Innsatsstyrt finansiering (ISF).
Samtidig vil helseforetakenes kostnader samlet sett øke.»
Sykehusene
og helseansatte har alltid jobbet for å hjelpe syke folk. Resultatene
gjennom covid-19-pandemien har vist at helsepersonell hjelper folk
og bruker ressursene til de som trenger det mest, uten den tvangstrøyen
som ISF er.
Innsatsstyrt finansiering
er en topptung styring av sykehusene, som ikke tar hensyn til den
kunnskap, den erfaring og de behov som finnes ved sykehusene. Forslagsstillerne
har derfor flere ganger også før covid-19 foreslått å avvikle den
byråkratiske og topptunge ordningen innsatsstyrt finansiering.
Erfaringene med covid-19-pandemien
har vist at rigide betalingssystemer er lite fleksible og ikke gir
sykehusene det handlingsrommet de trenger når krisen inntreffer.
Slik har man havnet i en situasjon der sykehusene nå blir straffet
for rask omstilling og for å redde liv.
Sykehusene må nå,
så raskt som mulig, få nødvendige garantier for at de snarest kan
ta opp igjen normal drift og gjenoppta nødvendig behandling, uten
at det vil gå på bekostning av sykehusenes økonomi.
Det som i 2020 skulle
vært gitt som midler til sykehusene gjennom innsatsstyrt finansiering,
må derfor gis som rammefinansiering.