Bakgrunn
Ved siden av de helsemessige
og økonomiske utfordringene covid-19-pandemien fører med seg, viser
en nylig utgitt rapport fra Europol, «Pandemic profiteering: How
criminals exploit the Covid-19 crisis», at kriminalitetsbildet endrer
seg, både i karakter og volum, under krisen vi nå står i.
Kriminelle har raskt
tilpasset og utviklet sine metoder for hvordan de opererer.
Både i Norge og i
EU er det flere eksempler som illustrerer dette.
I Norge har vi alt
sett at arbeidslivskriminaliteten endrer seg, der eksempelvis enkelte
bedrifter nå misbruker permitteringsordningene ved å melde inn permitteringer,
men likevel be sine ansatte møte på jobb, på «dugnad».
Forslagsstillerne
understreker at det er grunn til å tro at de fleste bedrifter er
seriøse og vil bruke krisepakkene i tråd med Stortingets intensjoner,
men vi må sikre at kriminelle kriseprofitører blir tatt.
I tillegg til arbeidslivskriminalitet
er det grunn til å rope varsko også om annen kriminalitet, som nå
øker.
Rapporten fra Europol
viser at flere land rapporterer om økt cyberkriminalitet, gjennom
et økt antall ID-tyverier, digitale innbrudd i bedrifter og helseinstitusjoner,
virus, falske fakturaer og overgrep mot barn.
Det er videre rapportert om et
betydelig økt omfang av svindelforsøk ved at det markedsføres og
selges varer som enten ikke finnes, eller ikke er lovlige, både
til privatpersoner og bedrifter. Særlig synes det å gjelde medisinsk
utstyr som munnbind, desinfeksjonsmidler og annet, som mange nå
forsøker å skaffe seg i frykt for å bli smittet.
Det er også meldt
om bruk av falsk identitet der en oppgir å være fra myndighetene
eller helsepersonell for å selge tester for korona.
Rapporten forteller
videre om økt uro for at menneskesmugling skal øke i skyggen av
pandemien.
Forslagsstillerne
mener innsatsen mot både arbeidslivskriminalitet og annen kriminalitet
vi nå ser øker i volum, må økes gjennom tilstrekkelige ressurser og
nye virkemidler.
Virkemidlene som
er aktuelle, kan blant annet være at relevant registerinformasjon
kan benyttes på tvers av offentlige etater for å jobbe forebyggende
og målrettet. Eksempelvis kan det være nødvendig å hente ut informasjon
om hvilke bedrifter som har varslet permitteringer, og hvilke ansatte
det gjelder, og på den måten gi a-krimsentrene nødvendig informasjon
for å planlegge og avdekke brudd på permitteringsregelverket, som
i dag ikke er mulig av hensyn til taushetsplikt. En slik informasjonsdeling
kan hjemles i egen lov og benyttes som generalfullmakt ved behov.