Kortere
liggetid etter fødsel
For tidlig utskriving
etter fødselen kan ha helseskadelige konsekvenser for både mor og
barn. Regional perinatalkomité Helse Sør Øst, med svangerskaps-
og barselomsorg som sitt ansvarsområde, sendte høsten 2017 en bekymringsmelding
til ledelsen. De frykter flere «uheldige hendelser» som følge av
kortere liggetid for barselkvinner. Eksempler på slike hendelser
er alvorlige blødninger etter fødsel, høyt blodtrykk med rask sykdomsutvikling,
infeksjoner og depresjon hos mor, samt dehydrering, vektnedgang,
gulsott, infeksjoner og uoppdaget hjertefeil hos barn.
Medisinsk fødselsregister
viser at liggetiden for fødende på sykehus har sunket fra 4,1 til
2,8 døgn i perioden 1999 til 2017. I flere helseforetak planlegges
det nå å redusere liggetiden ytterligere. Når den nye kvinneklinikken
ved Haukeland Universitetssjukehus står ferdig i 2022, er det planlagt
at 40 prosent av de fødende skal reise hjem 6–24 timer etter fødselen.
Det nye Stavanger Universitetssjukehus skal bygges uten barselhotell,
og det planlegges en kraftig reduksjon av liggetiden for barselkvinner.
Ved en rekke sykehus
er det dessuten varslet om sprengt kapasitet på fødeavdelingene
de siste årene. En studie gjennomført av Eline Vik og Gunn Terese
Haukeland ved Høgskulen på Vestlandet beskriver erfaringer fra fødende
som ikke nådde frem til fødeinstitusjonen før fødselen. I studien
ble det blant annet rapportert at kvinner fikk beskjed om at de
ville sendes hjem hvis de kom inn uten å være i aktiv fødsel, at
kvinner ble advart mot mangel på ledige fødesenger, og at enkelte
kvinner til og med ble nektet ambulanse og endte med hjemmefødsel.
Én av studiens konklusjoner er at jordmødre ved fødeinstitusjonene
fungerte som «portvoktere» som definerte når fødselen var i gang
og avgjorde om de fødende skulle få ambulanse eller ikke.