Antidopingarbeidet
Idrettsbevegelsen
har gjennom mange år jobbet for å forhindre bruk av doping gjennom
kontroll- og sanksjonssystemer. I Norge har man lang tradisjon for
et godt kontrollprogram, og det har vært få store dopingsaker innenfor
norsk toppidrett. Internasjonalt er det imidlertid et inntrykk av
at det avdekkes store saker med forgreninger inn i både internasjonale
selskaper og myndigheter. I Norge har de største dopingsakene blitt avdekket
utenfor den organiserte idretten, gjennom større politioperasjoner
som Operasjon Gullfugl, Operasjon Hush og Operasjon Gilde. Felles
for disse straffesakene er at det har vært stor omsetning av dopingmidler,
med tilhørende stor omsetning av penger. Det er ikke til å legge
skjul på at økonomisk vinning kan være en hoveddrivkraft for bruk
av doping også i toppidretten.
Stortinget vedtok
3. juni 2013 en lovendring som kriminaliserte bruk og besittelse
av dopingmidler. Loven har hatt tilsynelatende god effekt og er
nok en medvirkende årsak til de siste års dopingsaker. Likevel er
det utfordringer i det arbeidet som gjøres. Slik det fungerer i
dag, er det svært få muligheter for å kople disse store dopingsakene
opp imot idretten fordi det neppe undersøkes om dopingbrukerne er
idrettsutøvere. Idretten har derfor ingen mulighet til å håndheve
sitt regelverk overfor utøvere som finnes i disse sakene.
Det er riktignok
lagt opp til at Antidoping Norge, som håndhever dopingregelverket
for norsk idrett, kan få informasjon om straffesakene i etterkant
av rettskraftig dom. Men de må da vite navn og sak før de henvender
seg til politiet for innsyn, noe som er vanskelig om det ikke
er mottatt konkret informasjon.
På denne måten vil
det kunne forekomme dopingbruk i idretten som avdekkes av politiet,
også blant topputøvere, uten at informasjonen er tilgjengelig for
antidopingorganisasjonene som har til formål å avdekke doping i
idretten. Antidopingorganisasjonene og idretten har ingen mulighet
til å forfølge brudd avdekket av politiet på lovgivningen – og derigjennom
også idrettens dopingbestemmelser – begått av utøvere eller støttepersonell,
uten tilgang til opplysningene om lovbruddet fra politiet. Oslo
Idrettskrets har foreslått endringer knyttet til kriminalisering
av dopingbedrageri, og det er positivt at idretten selv ønsker å
bidra til endringer i lovverket. Et viktig spørsmål å ta stilling
til for norske myndigheter er om dagens straffelov har presise nok
regler som rammer de som tjener penger på dopingprestasjoner i idretten.
Publikum har forventninger
om en idrett som preges av en ren og rettferdig konkurranse. Den
økonomiske verdien bygger på publikums oppslutning om idretten,
og publikum forventer rene og ekte vinnere. Doping er juks og derfor
bedrageri som rammer de rene utøverne og publikum. I idretten vil
imidlertid ytterst få kunne påstå at de har lidd et direkte økonomisk
tap, men publikum og samfunnet er lurt. Med dagens regelverk er
det spørsmål om de som tjener penger på dopingprestasjoner, kan
straffeforfølges, og om de pengene de urettmessig har tjent, kan
inndras.
Hovedintensjonen
bør være at de som har tjent penger på dopingprestasjoner, må kunne
straffeforfølges og få et krav om inndragning. Doping skal ikke
lønne seg for noen – hverken utøvere eller andre som har tjent penger
på idrettsprestasjonene.