Bakgrunn
I Prop. 151 S (2015–2016)
anbefalte regjeringen å flytte Bell 412 og kompetansemiljøet til
Rygge i den hensikt å understøtte spesialstyrkene. Dette ville også kunne
redusere antall maskiner fra 18 til 12. I Innst. 62 S (2016–2017)
var Venstres hovedprioritering at helikopterdriften ved 339-skvadronen
skulle videreføres på Bardufoss. Flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen
slo fast følgende:
«I tråd med opplegget
i proposisjonen slår flertallet fast at dagens fordeling med ni
helikoptre på Bardufoss og ni helikoptre på Rygge fortsetter inntil
alternativ helikopterkapasitet er etablert på Bardufoss, anslagsvis innen
2019–2020.»
Et alternativ som
dekker det operative behovet for spesielt Hæren, har ikke kommet
på plass. Alternativet med sivile helikoptre vil svekke den operative
evnen til Forsvaret og er ikke et tilstrekkelig alternativ.
Gjennom behandlingen
av Innst. 7 S (2018–2019) ble det derimot avgjort at seks av de
nå ni helikoptrene på Bardufoss skal flyttes til Rygge, med flertall
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Dette står i sterk kontrast til flertallsmerknaden i Innst. 62 S (2016–2017).
Ved å fjerne seks
av de dedikerte helikoptrene blir Hæren sterkt svekket. Helikoptrene
er en støtte Hæren og Nord-Norge har stort behov for. Sjef Hæren
uttalte i januar 2018 at Hæren er avhengig av helikopterstøtte for
å være operativt relevant, ikke minst ved medisinsk evakuering og
taktisk transport av personell. Å fjerne helikoptre gir taktiske
ulemper hva angår mobilitet, reaksjonstid og sikkerhet. Sjef Hæren
stadfestet at hans driftsenhet er avhengig av dedikert helikopterstøtte.
Det er over flere
år bygd opp et solid og verdifullt kompetansemiljø på Bardufoss.
Etableringen av hovedbasen på Bardufoss ble ferdigstilt i 2017.
De betydelige investeringene som er gjort, gir ikke rom for å endre
basestrukturen når de operative konsekvensene er betydelig negative
for norsk forsvarsevne. Det er investert over 1 mrd. kroner i ny
hangar 6 på Bardufoss for å ivareta operativ skvadronledelse for
334-, 337- og 339-skvadronen, i tillegg til fasiliteter til vedlikehold
for NH90. Dette har ført til en betydelig økning i kapasitet for
vedlikehold av Bell 412, ved at de maritime helikoptrene er flyttet
til den nye hangaren.
Dette var en del
av samhandlingsplanen for helikoptermiljøet på Bardufoss og skulle
gi betydelige besparelser i vedlikeholdet, ledelse av helikopterressursene
samt opplæring og trening.
Følgende investeringer
ble gjort i forbindelse med samhandlingsplanen:
-
Innflyttingsklar
til ny H6 (kostnadsramme 750 mill. kroner + infrastruktur)
-
Innflytting i ny
brannstasjon sommeren 2017 (kostnadsramme 160 mill. kroner)
-
Utbedring av veier,
vann, strøm, lys, fiber, varme, beplantning, tilpasning av gammel
hangar (H4). I tillegg til det nye skvadronbygget ble det etablert infrastruktur
og inventar til den nye helikopterbasen.
Helikoptre
er avgjørende viktig for en velfungerende hær. Helikopter gjør det
mulig å raskt ta seg inn i nøkkelterreng som flyplasser, bruer og
havner for å sikre fremføring av andre styrker og utstyr, kunne
frigjøre seg fra veinettet og gjennom dalfører gjøre landstyrkene mer
uforutsigbare for motstandere. En annen viktig kapasitet er behovet
for medisinsk evakuering. Spesielt med Norges store arealer og geografi
– med fjell, fjorder og daler – vil det i flere situasjoner bli
særs vanskelig for Hæren å operere effektivt uten denne kapasiteten.
Andre instanser i samfunnet, som Hovedredningssentralen, Fylkesmannen,
politimestre og Politidirektoratet, har også uttrykt utvetydig skepsis
knyttet til flytting av transporthelikoptre ut av landsdelen, grunnet
totalforsvaret av et stort område også når det kommer til beredskap.
Bell-helikoptrene har også vist seg svært viktige i redningsaksjoner
i nord, og det er ingen tvil om at helikoptrene er viktige når det
kommer til beredskap.
Når det gjelder politiets
behov for understøttelse av militære helikoptre, har det kommet
frem at Oslo-regionens behov for helikoptre er noe annerledes enn
ellers i landet. Rundt Oslo er det mer observasjonskapasitet som
er behovet, mens resten av landet først og fremst har behov for
transportkapasitet. Dette ifølge Kaare Songstad, beredskapsdirektør
i Politidirektoratet, som i Nordlys 7. april 2014 uttalte at:
«Oslo er i en spesiell
situasjon der politiet har en del gjøremål som begrunner nødvendigheten
av helikopter på en annen måte enn ellers i landet, fordi det er
hovedstaden[…] Men behovet for helikopterkapasitet er faktisk svært
stor også ellers i landet. Problemet er gjerne det samme, nemlig
å få ut folk raskest mulig dit det eventuelt skjer en kritisk hendelse.
Der Oslo-behovet handler mye om observasjonskapasitet, har resten
av landet først og fremst behov for transport.»
I Innst. 7 S (2018–2019)
skrev komiteens medlem fra Senterpartiet merknad på alternativ løsning
som ville sikret intensjonsnivået til regjeringen på flytimer til spesialstyrkene,
samtidig som man ville sikret helikopterstøtte til Hæren tilsvarende
dagens nivå med ni maskiner. Dette kan sikres gjennom å tildele
60 mill. kroner over tre år til personellstillinger på Bardufoss
og Rygge samt øke flytimeuttaket på hele Bell-flåten med 1 000 timer
pr. år. Med dette vil en kunne oppnå intensjonen om tilgjengelig
helikopterkapasitet på begge plasser. Konkret vil det medføre en
økning på seks crewstillinger og åtte driftsstillinger over en treårsperiode
og et merbehov for utdanning og øving og trening som vil være dekket
innenfor den gitte kostnadsrammen. Videre vil flytimeuttaket på
Bell 412 kunne økes med 750 timer på Rygge og 250 timer på Bardufoss.
30. desember uttalte
Kristelig Folkeparti i VG at de er uenig med regjeringen hva angår
helikopterløsningen som er skissert. Sammen med Arbeiderpartiet
har de presisert at regjeringen har brutt og ikke fulgt opp det tidligere
forsvarsforliket.