Bakgrunn
Dagsrevyen hadde tirsdag
2. oktober 2018 et oppslag om yrkesskadde som risikerer å miste
den yrkesskadeerstatningen de har krav på, etter konkursen 8. mai
2018 i det danske forsikringsselskapet Alpha Insurance, der flere
tusen nordmenn var yrkesskadeforsikret. Saken er tidligere omtalt
i andre norske medier. Det er usikkert hvor mange yrkesskadde som faktisk
er rammet av konkursen, men det er antydet at det kan gjelde rundt
400 personer.
Det er etter gjeldende
rett i Norge påbudt for arbeidsgivere å tegne yrkesskadeforsikring
for sine ansatte. Alle forsikringsselskaper som tilbyr yrkesskadeforsikring
i Norge, plikter i henhold til § 4 i lov om yrkesskadeforsikring
å være medlem av Yrkesskadeforsikringsforeningen (YFF), der de ansattes
rettigheter er sikret gjennom en garantiordning som trer inn i slike situasjoner.
Garantiordningen i Danmark gjelder imidlertid ikke ved konkurs.
YFF har erklært at de ikke er ansvarlig for krav mot det danske
selskapet Alpha etter konkursen.
Norske myndigheter
fører tilsyn med forsikringsselskaper som tilbyr yrkesskadeforsikring
i Norge, men har ingen slik myndighet over selskaper i andre land.
Forslagsstillerne
viser til Prop. 193 L (2012–2013) Lov om arbeidsskadeforsikring,
fremmet i statsråd 20. september 2013 av regjeringen Stoltenberg
II, som 29. november 2013 ble trukket av regjeringen Solberg (jf. Meld.
St. 6 (2013–2014) Tilbaketrekning av Prop. 193 L (2012–2013) Lov
om arbeidsskadeforsikring). I nevnte melding sies følgende:
«Regjeringen vil
foreta en samlet vurdering av forslagene i proposisjonen og de gjenstående
elementene i en ny reform, og tar deretter sikte på å fremme forslag
til reform på yrkesskadeområdet.»
Den kom aldri. Gjenstående
elementer handlet blant annet om forsikringsmessige spørsmål.
Forslagsstillerne
viser videre til Innst. 15 S (2013–2014) til statsbudsjettet for
2014 (side 25–26), der arbeids- og sosialkomiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti uttrykte sin
uenighet i at lovsaken ble trukket tilbake. Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viste (side 25) til at
regjeringens intensjon var å fremme en reform, og at saken ble trukket
tilbake på grunn av uenighet mellom partene i arbeidslivet om måten
en ny arbeidsskadeordning skulle organiseres på. Saken er deretter
etterlyst både gjennom Dokument nr. 15:910 (2013–2014), i Innst.
15 S (2014–2015) til statsbudsjettet for 2015 (side 43–44), i Innst.
15 S (2015–2016) til statsbudsjettet for 2016 (side 49), i Stortingets
spørretime 9. november 2016 og i Innst. 15 S (2016–2017) til statsbudsjettet
for 2017 (side 41). I de to sistnevnte tilfellene ble også manglende
beskyttelse av rettighetene til utenlandske arbeidstakere i Norge
tatt opp.
Saken ble sist etterlyst
i Innst. 15 S (2017–2018) til statsbudsjettet for 2018 (side 36),
der arbeids- og sosialkomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti er sterkt kritiske til at regjeringen
ikke ser yrkesskaddes behov for et nytt regelverk, men i stedet
har valgt å skrinlegge arbeidet.
Forslagsstillerne
mener at det må være et ufravikelig krav at alle ansatte omfattes
av garantiordningen for yrkesskade, enten arbeidsgiver tegner forsikring
i Norge eller i utlandet. Et annet krav må være at tilsynet med utenlandske
selskaper må være minst like godt som i Norge, og at det norske
tilsynet må ha rett til innsyn i det tilsynet som foretas i andre
land, på vegne av norske arbeidstakere. Det må dessuten sikres at
stevning i slike saker alltid kan tas ut for norsk domstol, og at
rettshjelpsforsikring alltid kan tas ut i saker som gjelder erverv, herunder
yrkesskader.
Det er uakseptabelt
at den enkelte skal måtte utsettes for den usikkerheten det innebærer
å ikke vite om, eventuelt når, de får den erstatningen de har krav
på etter norsk lov. Det er uholdbart at den enkelte selv skal måtte
gå gjennom en prosess som i verste fall kan ta mange år å få en
avklaring på. I denne konkrete saken fra Danmark må regjeringen
stille opp for dem som er rammet.
Utenlandske arbeidstakere
har i mange tilfeller vist seg å være i en utsatt posisjon. De utsettes
for sosial dumping og er sårbare når det gjelder arbeidslivskriminalitet.
Arbeidstilsynet påviste i 2016 at utenlandske arbeidstakere utsettes
for større risiko for yrkesskade på arbeidsplassen enn sine norske
kolleger. Undersøkelsen viste også at utenlandske arbeidstakere
mangler opplæring. De mangler nødvendig verneutstyr, og språk- og kommunikasjonsproblemer
utgjør en reell risiko, noe som øker risikoen for yrkesskader. Arbeidstilsynet
understreket at risikofylte jobber, språkproblemer, dårlig opplæring
og mangel på verneutstyr er en farlig kombinasjon. Ifølge Arbeidstilsynet
er konsekvensen at utenlandske arbeidstakere verken klarer å ivareta
sin egen eller andres sikkerhet, noe som kan få store og alvorlige følger,
både for dem selv og andre.
Ett eksempel på dette
er saken om en 22 år gammel litauisk snekker som ble hardt skadet
og varig ufør på en byggeplass i Bærum i 2013. Denne konkrete saken
har fått stor offentlig oppmerksomhet i lokalavisa og gjennom fagforeningens
engasjement. Det har vært reist sterk kritikk mot Arbeidstilsynet
og politiet i saken, som inneholder en rekke lovbrudd både når det
gjelder lønns- og arbeidsvilkår, samt at han ikke var ulykkesforsikret,
slik norsk lov krever. Likevel er saken gang på gang henlagt. Statsadvokaten
har gjentatte ganger begjært gjenopptakelse. Politiet har vedgått
mangelfull etterforskning. Den siste henleggelsen ble begrunnet
med at saken var foreldet, dette samtidig som at statsadvokaten
i sin henleggelse påpekte at etterforskningen har vært langdryg
og kritikkverdig. Arbeidstilsynet har også uttrykt at de har lært
mye av denne saken. Spørsmålet er om dette er nok til å hindre lignende
saker i framtida. Forslagsstillerne mener det er god grunn til bekymring for
at lignende saker kan oppstå, dersom ikke nødvendige tiltak settes
i verk.
Det er heller ingen
grunn til å tro at denne saken er enestående. Tvert imot er det
grunn til å tro at utenlandske arbeidstakere er dårligere beskyttet
ved yrkesskade enn andre, selv om regelverket skal gjelde likt for
alle som utfører arbeid i Norge. Det vises i den forbindelse til rapport
fra De Facto på bestilling fra fagforeningen og LO lokalt (i skrivende
stund ikke offentliggjort, men nær forestående).
Lørdag 3. november
2018 hadde Dagsavisen en reportasje om tiårsmarkeringen i Drammen
av den dødeligste boligbrannen i nyere norsk historie, der sju polske arbeidere
mistet livet og to ble hardt skadd. Til sammen bodde 22 gjestearbeidere
i boligen, der det på samme adresse var registrert 30 polske enkeltforetak.
Ifølge uttalelser fra personer i samme situasjon er det «fortsatt like
ille» som i 2008. Det vises konkret til en bolig med ti til 11 personer,
og der det lekker vann inn i huset, uten at boligeier har gjort
annet enn å dekke til med papp. Det vises også til at mange leier
hybler der det bor fire til fem personer. Representanter for Byggfag
i Drammen viser til at det ikke er uvanlig at gjestearbeidere tvinges til
å tilbakebetale store deler av lønna til kriminelle arbeidsgivere,
og at arbeiderne og deres familier blir truet til taushet.
Forslagsstillerne
mener at dette er tilstander som ikke kan aksepteres i norsk arbeidsliv.
Det er behov for en opprydding. Det aller viktigste er å sikre liv
og helse gjennom god forebygging og kontroll, men samtidig sørge
for at den som rammes av en arbeidsulykke, får den erstatningen
og den bistanden vedkommende har krav på, herunder å sørge for at
alle er forsikret, slik loven krever.