Tallenes tale

I 2017 var om lag 34 pst. av de som omkom på sjøen, registrert som alkohol-/ruspåvirket, mens gjennomsnittet de siste fem årene er 22 pst. I tillegg til dette er det store mørketall grunnet manglende obduksjon samt at omkomne ikke blir funnet. Minst hver fjerde av dem som omkommer fra fritidsbåt, har alkohol i blodet, og ved bruk av alkohol halveres overlevelsestiden i vann. En undersøkelse publisert av Kantar TNS Gallup i 2017 viste at 72 pst. av nordmenn mener det bør være samme promillegrense til sjøs som på veien. Målingen viser at sju av ti nordmenn er positive til å senke dagens promillegrense for fritidsbåtførere fra 0,8 til 0,2 promille. Forslagsstillerne er opptatt av å skape en trygg ramme rundt bruk av fritidsbåt. Vissheten om at berusede båtførere kan bli tatt og straffet, samt at faren for å bli utsatt for uvettig adferd på sjøen reduseres, gir trygghet for alle og mer glede på sjøen.

Større og raskere fritidsbåter

Forslagsstillerne mener utviklingen i båtmarkedet forsterker behovet for å justere promillegrensen. Dagens fritidsbåter kan være både store og svært hurtiggående. Båter som kan komme opp i over 40 knop, kan være til stor glede, men har samtidig et stort skadepotensial. Det bør ikke være lovlig å kunne føre en slik båt med promille. Med 0,8 i promille er det ingen tvil om at dømmekraften og reaksjonsevnen er svekket.

Ekspertutvalget og faglige innspill

Sikkerhet knyttet til bruk av fritidsbåt har blitt behandlet av en arbeidsgruppe nedsatt av Sjøfartsdirektoratet, og arbeidsgruppens rapport «Rapport om sikkerhet ved bruk av fritidsbåt» ble lagt frem i april 2012 og deretter sendt på høring. Høringen viste at 12 av 13 høringsinstanser støttet en skjerpelse av promillegrensen, blant dem var Riksadvokaten, Politidirektoratet, politiet og Folkehelseinstituttet. Kun Norges Seilforbund gikk imot en skjerpelse av promillegrensen.

Arbeidsgruppen nedsatt av Sjøfartsdirektoratet uttalte følgende:

«Et klart flertall i arbeidsgruppen mener at tiden er inne for at regjeringen bør vurdere å skjerpe promillegrensen. Det er ikke dokumentert at promille på under 0,8 har ført til alvorlige ulykker, men det er likevel enighet om at en skjerping av promillegrensen gir et tydelig signal som vil bedre effekten av dagens holdningsskapende arbeid. Flertallet legger derfor til grunn at en skjerping vil kunne ha en ulykkesforebyggende effekt på sikt, ved at båtfolkets holdninger til å kombinere alkohol og føring av båt forbedres.»

I rapporten fra arbeidsgruppen henvises det for øvrig til at undersøkelser fra Folkehelseinstituttet viser at man blir mer kritikkløs og risikovillig allerede ved en promille mellom 0,5 og 1,0.

Forslagsstillerne vil oppmuntre til trygge og positive opplevelser på sjøen og mener derfor at føring av båt i ruspåvirket tilstand er det siste man trenger. Dagens promillegrense bør derfor endres for å legge til rette for bedre sikkerhet på sjøen.