Trygg
mat produsert på norske naturressurser
Forslagsstillerne
understreker at bredden av virkemidler innen husdyrproduksjon må
brukes for å unngå ubalanse, sentralisering og uønsket gjeldsvekst.
Tilskuddsfordeling og tak, kvoter og konsesjoner må innrettes slik
at det kan drives jordbruk i hele Norge med grunnlag i de faktiske
arealressursene. Driftsvansker kan utjevnes ved bruk av ordninger
hjulpet av gode digitale kartverk.
Forslagsstillerne
mener det må satses på å ruste opp spesielt mindre og mellomstore
melkebruk for kombinert melke- og kjøttproduksjon, og man må sørge
for bedre ivaretakelse av grovfôr. Det bør stimuleres til at antall
mordyr innen melkeproduksjonen opprettholdes for bærekraftig og
fleksibel produksjon av melk og kjøtt. Samtidig må betydningen av
økt fruktbarhet i jorda fremheves, og det må føres en politikk som
bidrar til god agronomi.
Forslagsstillerne
foreslår at det gjøres en utredning av hvordan matjorda i hele landet
kan brukes og tilpasses klimaendringene med blant annet grøfting,
drenering og profilering for å øke produktiviteten og forbedre agronomien,
og at utredningen legges fram for Stortinget.
Stimulering til vekselbruk
med erter og åkerbønner, rybs og raps vil være positivt for agronomien.
Belgvekster som erter og åkerbønner bidrar til nitrogenbinding og
økt produktivitet i jorda. Produksjon av slike proteinrike planter
kan også bidra til å redusere behovet for soyaimport. Forsterket
fôrproduksjon som øker verdiskapinga på norske ressurser i jordbruket,
gir styrket selvforsyning og beredskap. På denne bakgrunn fremmes
det forslag om at det lages en konkret plan for å sikre en forsterket
norsk fôrutvikling og økt verdiskaping på norske ressurser, med
muligheter for utnyttelse av norske proteiner fra vekselbruk for
økt produktivitet og god agronomi.
Årets tørke har avdekket
at norsk matproduksjon er sårbar. Ifølge Norske Felleskjøp har man
i år en kornavling på 54 pst. av gjennomsnittet de siste fem årene.
Dette svekker sikkerheten ved at selvforsyningsgraden går ned. Den
norske kornproduksjonen må økes, og beredskapen må styrkes også
gjennom muligheter for tørking og lagring av korn på de enkelte
brukene.
Det er også viktig
med forskning som gir kunnskap om valg av sorter frukt, bær, gras
og korn som er best mulig tilpasset klimaet. Arbeidet med å øke
kunnskapen om grovfôrkvalitet ved bruk av fôrprøver og kartlegging
av potensial på det enkelte bruk må fortsette. Tilsvarende vil det
være positivt med videre satsing på et kunnskapsløft for korn for
ytterligere å forbedre agronomien og klimatilpasningen og forsterke
kornproduksjonen. Naturbruksskolene har en særlig viktig rolle i
å sørge for forsterket kunnskap om klimatiltak og klimatilpasning
i landbruket i framtida.
Klimaendringene fører
til at det blir stadig viktigere med bedre utnyttelse av beiteressursene.
Beitebruk er positivt for dyrevelferden, for ivaretakelse av biologisk mangfold
med sjeldne planter og insekter og for ressursutnyttelsen. Dyr på
beite gir økt karbonbinding gjennom gjødsling, større plantevekst
og rotutvikling. Åpne beiter bidrar også til tilbakestråling, som
gir lavere oppvarming enn gjengrodd mark og krattskog. Bedre utnyttelse
av de store beiteressursene bidrar til å øke selvforsyningsgraden
og styrke beredskapen.
Det er viktig å legge
til rette for større bruk av beiteressursene og bruk av ny beiteteknologi
som blant annet kan lette sanking, bidra til mindre tap av dyr og
bedre ressursbruken. Det foreslås at det gjøres en evaluering av
hvordan kvote- og strukturutviklingen påvirker matproduksjonen og
beredskapen i møte med klimaendringene, herunder hvordan det påvirker
avhengigheten av kjøp av fôr og mulighetene for beitebruk over hele
landet.