Representantforslag om CO2-fond for utslippsfri oljeproduksjon

Dette dokument

  • Representantforslag 18 S (2018–2019)
  • Fra: Une Bastholm og Audun Lysbakken
  • Sidetall: 2
Søk

Innhold

Til Stortinget

Bakgrunn

Equinor vil utrede bruk av flytende havvind for å redusere utslippene fra oljeproduksjonen på Snorre og Gullfaks. Dersom prosjektet gjennomføres, vil det være første gang oljefelt får kraftforsyning fra flytende havvind. Dette er derfor et viktig prosjekt for å redusere utslippene på norsk sokkel og også for å bidra til teknologisk og kommersiell utvikling av flytende havvind. Equinor anslår at prosjektet vil koste 5 mrd. kroner, og at de trenger statlig støtte på 2,5 mrd. kroner for å realisere prosjektet. Prosjektet er antatt å redusere utslippene med 200 000 tonn CO2 per år ved at havvind vil dekke 35 pst. av kraftbehovet på Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.

Omstilling haster

I 2017 slapp olje- og gassindustrien i Norge ut nærmere 15 millioner tonn CO2. Dette er over en fjerdedel av Norges totale utslipp. Utslippene i sektoren har økt med nesten 80 pst. siden 1990. Norge ville ha nådd Kyoto-målene dersom olje- og gassindustrien ikke hadde økt utslippene de siste 20 årene. Til sammenligning reduserte fastlandsindustrien sine utslipp med nesten 40 pst. i samme periode.

Det haster mer enn noen gang å redusere utslippene av klimagasser. Polisen smelter, og Grønlandsisen, som ofte har vært omtalt som isen som kom til å holde lengst, har nå begynt å slå sprekker. Tørkesommeren i Norge er nok en påminnelse om at klimaendringene ikke er noe som kommer en gang i fremtiden, de er her.

Derfor er det viktig å få fart på den grønne omstillingen. For å få til det trengs det visjonære politiske ledere som tør å sette klimaet først på dagsordenen. Man trenger også en fremoverlent industri som tar sin del av ansvaret for å utvikle nye løsninger som reduserer etterspørselen etter fossil energi.

Det er viktig at også oljeindustrien reduserer sine utslipp i tråd med de forpliktelser Norge har påtatt seg. Industrien er omfattet av kvotemarkedet og kan således velge å kjøpe kvoter dersom det lønner seg mest. Men i 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn, og også oljenæringen må ha redusert sine utslipp til det minimale. Norge skal ifølge klimaloven ha redusert klimagassutslippene med minst 40 pst. i 2030 sammenlignet med 1990. For 2050 er målet en reduksjon av klimagassutslippene med 80 til 95 pst. i forhold til 1990. Det betyr at Norge skal bli et lavutslippssamfunn i 2050.

Enovas rolle i klimapolitikken

Enova har blitt et effektivt virkemiddel for klimatiltak i industrien og i norske hjem. Enova er viktig som støttespiller og bidragsyter for å redusere utslippene fra industrien og transportsektoren og for å redusere energibruken også i husholdningssektoren. I 2017 bevilget Enova totalt 2,3 mrd. kroner til mer enn 900 energi- og klimaprosjekt i norsk næringsliv og offentlig sektor og over 8 000 energitiltak i norske hjem.

Equinor anslår at behovet for statlig støtte til havvindprosjektet er 2,5 mrd kroner. Dette er mer enn den totale rammen for Enovas prosjekt i 2017. Olje- og energiministeren har uttalt at det vil være opp til Enova å vurdere om prosjektet skal tildeles støtte og hvor stor den eventuelt skal være.

Forslagsstillerne er veldig positive til realisering av prosjektet skissert av Equinor, da det vil bidra både til å redusere utslippene og samtidig bidra til nødvendig teknologisk og kommersiell utvikling av flytende havvind. Men det er problematisk at prosjektet er så stort at det vil redusere Enovas evne til å støtte andre prosjekt. Skal man lykkes med omstillingen til et lavutslippssamfunn, er det viktig at Enova har tilstrekkelige ressurser til å bidra til at også Fastlands-Norge lykkes med denne omstillingen, og unngå at alle ressursene «spises opp» av store prosjekt offshore.

CO2-fond for utslippsfri oljeproduksjon

Skal Norge nå klimamålene, må man redusere utslippene knyttet til dagens oljeproduksjon. Det har vist seg at dagens CO2-avgift alene ikke gir tilstrekkelige insentiver til å redusere utslippene raskt nok til at man når målene om bl.a. 40 pst. reduksjon i utslipp innen 2030. Prosjektene for å redusere utslipp i offshoresektoren vil imidlertid ofte kunne være av en størrelsesorden som vil kunne legge beslag på store deler av Enovas ressurser. Det foreslås derfor at det opprettes et eget virkemiddel for elektrifisering av sokkelen etter modell fra NOx-fondet.

NOx-fondet har vært en stor suksess. Det er basert på at NOx-utslipp ilegges en avgift som tilfaller NOx-fondet dersom selskapet som forurenser, inngår en avtale med fondet. Samtidig forplikter fondet seg til å redusere NOx-utslippene i henhold til en inngått avtale med myndighetene. Fondet har nådd utslippsmålene som har blitt satt, hvert eneste år. Takket være NOx-fondet har Norge klart å oppfylle sine internasjonale forpliktelser til utslippsreduksjoner av NOx.

Dagens CO2-avgift fra offshoreaktivitet foreslås økt og økningen overført til et eget CO2-fond for de selskapene som velger å inngå kontrakt med fondet. Selskapene som slutter seg til fondet, vil få anledning til å søke om støtte for å implementere prosjekt som vil redusere utslippene fra norsk sokkel. Samtidig må næringen og CO2-fondet få klare krav til utslippsreduksjoner. Kravene må være basert på årlige reduksjoner i tonn CO2.

Det foreslås at det settes et skille mellom næringer knyttet til olje- og gasssektoren og andre kystnæringer som f.eks. cruisetrafikk, ferger og fiske. Mulighet til støtte fra Enova for oljerelaterte næringer må da begrenses/avvikles når fondet opprettes. Et slikt virkemiddel vil sikre at Enovas ressurser brukes til omstilling av Fastlands-Norge og andre ikke-oljerelaterte prosjekter. Det vil på en bedre måte enn i dag sikre utslippsreduksjoner på sokkelen, da det vil stilles klare krav til utslippsreduksjoner til et eventuelt CO2-fond.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å etablere et CO2-fond for utslippsfri olje- og gassproduksjon etter modell av NOx-fondet. CO2-fondet finansieres via en økning i CO2-avgiften for offshorenæringen.

3. oktober 2018

Une Bastholm

Audun Lysbakken