Om
behovet for å forbedre regelverket og samarbeidet mellom etatene
I forbindelse med
vold og overgrep eller mistanke om dette kobles ofte ulike etater
inn i saken, særlig i saker som gjelder barn. Barnehage, skole,
barnevern, helsevesenet, Nav og politiet er eksempler på slike etater.
De ulike etatene har ulike roller, ulikt lovverk å forholde seg
til og ulik praksis. I noen tilfeller kjenner de heller ikke godt
nok til eksisterende regelverk og hvordan dette skal praktiseres.
Flere etater kan også følge opp den samme saken uten at de vet om
hverandre eller klarer å forholde seg godt nok til hverandre.
Forslagsstillerne
er opptatt av at flere saker som gjelder vold og overgrep, skal
avdekkes, og at disse skal følges opp på en god måte. Det er en
utfordring at reglene om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett
finnes i en rekke ulike lover og har til dels ulik utforming, heriblant
i forvaltningsloven, helsepersonelloven, spesialisthelsetjenesteloven,
barnevernloven, barnehageloven og opplæringslova. Det er behov for
å se de ulike lovverkene i sammenheng og å foreta en helhetlig revisjon
av lovbestemmelsene som regulerer taushetsplikt, opplysningsplikt
og opplysningsrett. Dette er viktig for å avverge nye overgrep eller
tilfeller av vold. Under enhver omstendighet vil en slik gjennomgang
kunne bidra til bedre samordning, tydeliggjøring og forenkling av
bestemmelsene i de ulike lovverkene.
Helsepersonelloven
§ 25 første og tredje ledd er bestemmelser som det haster med å
få revidert i påvente av en full regelrevisjon, slik at helsepersonell
i større grad kan dele taushetsbelagte opplysninger med sine samarbeidspartnere
i forvaltningen når samtykke ikke kan innhentes.
Det er behov for
å iverksette tiltak for å sikre at praktiseringen av regelverket
i de ulike etatene bygger på riktig lovforståelse og ivaretar hensynet
til barnets beste eller den voksne som utsettes for vold eller overgrep
sitt beste. Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og
aldring (NOVA) sin Rapport 3/13 «Taushetsplikt, opplysningsrett
og opplysningsplikt» er et godt eksempel på hvor krevende det reelt
sett er å praktisere for eksempel unntaksbestemmelsene fra taushetsplikten:
«Rettsreglenes skjønnsmessige
karakter forutsetter god kompetanse og god vurderingsevne hos rettsanvendere.
Rettsanvendere på dette feltet vil i de aller fleste tilfeller være
uten juridisk kompetanse.»
Det er en utfordring
at de ansatte i etatene ikke alltid kjenner til regelverket som
skal bidra til å forhindre vold og overgrep, og at de derfor ikke
benytter regelverket. Dette vil kunne være et hinder for samarbeid
mellom etatene og vil blant annet kunne resultere i at vold og overgrep
som kunne vært stanset, får fortsette. Et eksempel på dette er manglende
kjennskap til og bruk av avvergingsplikten. Erfaringene etter at
avvergingsplikten ble styrket i straffeloven, er at den i all hovedsak
ikke anvendes. Et annet eksempel er opplysningsplikten. NOVAs rapport
viste blant annet at selv om opplysningsplikten til barnevernstjenesten
er kjent, er opplysningsplikten til andre etater, som politiet og
sosialtjenesten, i mindre grad kjent. NOVAs rapport viste videre at
mange ville ha vegret seg for å melde noe til politiet dersom det
ikke var i samarbeid med den det gjelder. Det er behov for å iverksette
tiltak som fører til at kunnskapen om eksisterende regelverk øker,
og at mulighetene i regelverket utnyttes bedre.
Det er også behov
for å vurdere en revisjon eller tydeliggjøring av avvergingsplikten
i straffeloven § 196, herunder hvilke bestemmelser som skal omfattes
av denne, samt gjøre avvergingsplikten bedre kjent blant de ansatte
i etatene. Bakgrunnen for dette er at avvergingsplikten er for lite
kjent og i for liten grad følges opp i praksis, slik det er i dag.
Ulikt regelverk,
ulik praksis samt manglende kommunikasjon og samarbeid mellom ulike
etater kan føre til at etatenes oppfølging ikke blir god. Et eksempel
er tilfeller der helsevesen eller barnevern gir foreldre innsyn
i en sak der foreldrene mistenkes for vold mot barnet, dette til
tross for at innsynet vil kunne skade politiets etterforskning av
saken eller på annen måte bidra til en forverret situasjon for barnet.
Politiet trekker frem dette eksempelet som en problemstilling de
møter i flere saker de etterforsker. Eksempelet viser behovet for
at de ulike regelverkene utredes og i større grad ses i sammenheng.
Det viser også behovet for å gjøre unntaket fra partsinnsyn i forvaltningsloven
§ 19 bedre kjent.