Bakgrunn
I Alfred Nobels testament
27. januar 1895 heter det at «priset för fredsförfäktare» skal utdeles
av en komité på fem utpekt av Stortinget. Stortinget har siden 1900 bistått
Nobelstiftelsen og utpekt en komité på fem til å utdele prisen.
Valgene skjer for en periode på seks år, hvert tredje år oppnevnes
to eller tre medlemmer og tre varamedlemmer. I årene fram til andre
verdenskrig inngikk flere sentrale personer i fredsbevegelsen som medlemmer
av komiteen.
I 1948 ønsket Arbeiderpartiet
å fordele plassene mellom partiene ut fra antall representanter
i siste valg. I debatten framkom det sterke innvendinger om at dette
ville endre prisens profil og bringe inn andre hensyn enn de som
burde styre valget av vinnere av Nobels fredspris. Representanten
Carl Joachim Hambro uttalte med tilslutning fra flere (Stortingsforhandlinger
1948 s. 2285):
«Det er første gang
man ved valg til Nobel-komiteen har betraktet denne komite, jeg
hadde nær sagt som et partipolitisk bytte, hvor man som ved valg
til mer politisk pregede tillitsverv skulle gå frem etter en geometrisk
forholdstallsfordeling mellom partiene. Jeg kan ikke tenke meg noe
som står sterkere i strid med Nobels ånd og de forutsetninger under
hvilke Stortinget påtok seg å oppnevne det utvalg som skulle foreta
utdelingen av prisen.»
Stortinget mottok
23. januar 2017 et brev fra Nobel Peace Prize Watch om at systemet
for valg av medlemmer må endres. I brevet står det:
«Omlegningen i 1948
bygde ikke på en tolkning av testamentet, og det å overlate personvalget
til partigruppene har åpenbart ikke tjent Nobels intensjon med å
legge valget til Stortinget. Vår tolkning av testamentet er at Nobel
ønsket en fagkomité, her som ved de fire øvrige prisene. Han må
ha antatt eller forutsatt at Stortinget ville sikre ham en komité
av fagfolk opptatt av ‘fredsforkjemperne’ og deres arbeid med å
fremme ‘fredskongressenes’ ideer om ‘nedrustning’ og ‘nasjonenes
forbrødring’.»
I brevet vises også
til avklaringer av oppgaver og ansvar innad i Nobelstiftelsen i
de senere år, hvor vedtak fra svenske myndigheter har understreket
at prisene utdeles av Nobelstiftelsen, og at stiftelsens styre har
det fulle og endelige ansvar for alle prisene, også fredsprisen,
og at tildelingene er innenfor testamentets formålsbeskrivelse.
Brevet fra Nobel
Peace Prize Watch inneholder en separat erklæring fra 17 professorer
ved de juridiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø som slutter
seg til den oppfatning at Stortinget har plikt til å ta stilling
til Nobels fredspris formål og velge personer til Nobelkomiteen
som har vist evne og vilje til å fremme det spesifikke fredsarbeid,
den vei til å forebygge nye kriger, som Alfred Nobel ville støtte
med «prisen for fredsforkjempere».
Stortinget har her
påtatt seg en særegen oppgave. Det å være valgkomité for en privat
svensk stiftelse ligger på siden av Stortingets funksjoner etter
Grunnloven. Det bør utredes hva formålet med prisen er, og om Stortinget
fortsatt bør og kan gi slik bistand til Nobelstiftelsen, herunder
om partienes privilegier i fordelingen av medlemskap i Nobelkomiteen
tjener det formål Nobel har hatt med prisen.