Manglende
fastlegerekruttering og ustabilitet i dagens fastlegeordning
En oversikt VG foretok
sommeren 2017 viser at mange kommuner i Norge nå sliter med å få
tak i nok fastleger. Rekrutteringssvikten rammer hele landet. Flere
spår at ordningen vil bryte sammen (VG 31. august 2017). Helseledere
i en rekke kommuner beskriver en hard kamp om både leger og vikarer.
198 av 425 kommuner melder om ulik grad av bekymring rundt legesituasjonen
og at det til sammen bor litt over 1,9 millioner mennesker i kommunene
som sier at de opplever utfordringer med å skaffe fastleger. Kommuner
som melder at de er bekymret, finnes i alle landsdeler – også sentralt
på Østlandet, som tradisjonelt har hatt god legedekning. Flere kommuner
har vært nødt til å lyse ut samme fastlegehjemmel flere ganger,
på grunn av ingen eller få søkere. Mange helseledere sier at det
som regel er få kvalifiserte søkere.
Legene som VG har
snakket med, sier at den store endringen kom med samhandlingsreformen
i 2012, da kommunen og fastlegene tok over mye av ansvaret for pasientene
som ble skrevet ut fra sykehusene, før de er ferdig behandlet. I
tillegg vises det til at det er kommet en rekke medisinske nyvinninger
og behandlingsmetoder siden fastlegeordningen ble innført i 2001,
som legger press på fastlegene. I tillegg bidrar utviklingen med flere
eldre og økning av pasienter med livsstilssykdommer som diabetes,
KOLS, hjerte-karsykdommer og demens. Mange bor hjemme og må følges
opp av fastlegen.
Ved innføringen av
fastlegeordningen var det 3 486 fastlegehjemler i norske kommuner.
Drøyt 4,1 millioner innbyggere stod på en fastlegeliste. VG gjenga
tall fra Helsedirektoratets fastlegestatistikk, som i 2016 viser
at:
-
Ved utgangen av 2016
var det 4 668 fastlegehjemler med til sammen 5,2 millioner innbyggere
på listene.
-
Ved utgangen av 2016
var 12,4 pst. av fastlegelistene betjent av vikarer.
-
Andelen kvinnelige
fastleger var 41,7 pst., den høyeste siden innføringen av ordningen.
-
Nesten 30 pst. av
fastlegene er i aldersgruppen 55 til 67 år.
Nasjonalt
senter for distriktsmedisin (NSDM) har lenge påpekt tilsvarende
rekrutteringsutfordringer i fastlegeordningen som VG-artikkelen
beskriver, og at det er store og systematiske forskjeller på hvor
lenge en fastlegeavtale varer. I mindre kommuner er snittet 2,75 år,
mens det i de største kommunene er 8,37 år. I kommuner under 20 000
innbyggere hadde 29 pst. av hjemlene i de kartlagte kommunene stått
ledige i mer enn ett år. I snitt var det 4,3 søkere til hver hjemmel.
Av disse var 1,8 kvalifisert (Tidsskrift for den norske Legeforening
10. oktober 2016).
Pasient- og brukerombudene
har også adressert sin bekymring for fastlegeordningen. Ifølge Meld.
St. 13 (2016–2017), Kvalitet og pasientsikkerhet 2015, jf. Innst. 234
S (2016–2017), får ombudene mange henvendelser der ett eller flere
av målene med fastlegeordningen ikke oppfylles, sett fra pasientens
ståsted. Mangel på tilgjengelighet og muligheten for å få timeavtale
innen nødvendig og rimelig tid, er et hyppig tema. I enkelte deler av
landet er det utfordringer med rekruttering av leger, og gjennomtrekken
er stor. Pasienter opplever derfor å måtte forholde seg til mange
ulike leger i løpet av relativt kort tid. Ombudene hører også bekymringer
og frustrasjon over leger som er dårlige i norsk. Pasientene frykter
kommunikasjonssvikt og for at de ikke skal få faglig forsvarlig
hjelp. Ombudene anbefaler:
Pasient-
og brukerombudene tok også i Meld. St. 12 (2015–2016) Kvalitet-
og pasientsikkerhet 2014 til orde for at fastlegenes rolle i helsetjenesten
må evalueres.
I stortingsmeldingen
oppgis det også at Commonwealth Fund gjennomfører helsesystemundersøkelser årlig
i en rekke land. Norge deltok for sjette gang i 2014. I undersøkelsen
i 2014 svarte representanter for den del av befolkningen som er
55 år eller eldre, på spørsmål som beskriver hvordan landets helsesystem
fungerer. Landene som deltok, var: Australia, Canada, Frankrike, Tyskland,
Nederland, New Zealand, Norge, Sverige, Sveits, Storbritannia og
USA. Resultatet fra 2014-undersøkelsen viste at Norge skårer dårligere
enn gjennomsnittet av de andre landene på følgende områder som særlig
angår fastlegeordningen:
-
Færre får svar samme
dag når de ringer sitt faste legekontor med et medisinsk spørsmål
i åpningstiden. Flere må vente på legetime.
-
Færre erfarer at
fastlegen tar seg god nok tid, oppmuntrer til å stille spørsmål
eller forklarer slik at det er lett å forstå.
-
Flere har erfart
at fastlegen virket lite oppdatert om tiltak gjort av spesialist.
-
Færre har erfart
at fastlegen/fastlegekontoret hjelper til med koordinering av tjenester.
-
Blant de som bruker
faste medisiner, er det langt færre som oppgir at medisingjennomgang
er gjennomført.
-
Blant de som er utskrevet
fra sykehus, er det langt færre som har fått informasjon som er
nyttig med tanke på mestring av tilstanden hjemme.
-
Færre har bekreftet
å ha fått informasjon som skal styrke egen håndtering av kroniske
tilstander.
-
Blant pasienter med
en kronisk tilstand er det færre som har en behandlingsplan, og
de norske respondentene er mer forbeholdne når det gjelder nytten av
planen.
-
Færre har et helsepersonell
som fungerer som støtte mellom legebesøkene.
-
Flere bruker tobakk,
og blant dem er det færre som sier de har fått informasjon om helserisiko
og råd angående røykeslutt.
Forslagsstillerne
understreker at den norske helsetjenesten på andre områder skårer
bedre enn gjennomsnittet, for eksempel er det flere som oppgir å
ha fast lege. Signalene er etter forslagsstillernes syn likevel
tydelige. Det er på høy tid at fastlegeordningen evalueres og styrkes.