Minstefradrag

For forslagsstillerne er det et selvstendig mål at flere skaper en arbeidsplass for seg selv og kanskje noen flere. Det vil være bra for norsk innovasjonsevne og for et mangfoldig og spredt norsk næringsliv. En av hovedutfordringene i vurderingen av om man skal starte for seg selv eller ikke, er til dels stor forskjell når det gjelder skatt. En selvstendig næringsdrivende betaler rundt 30 000 kroner mer i skatt enn en «vanlig ansatt» med samme lønn, grunnet få fradrag. Der hvor en arbeidstaker med lønn over 215 000 kroner har et minstefradrag på 94 750 kroner som er helt uavhengig av faktiske kostnader knyttet til arbeid, får selvstendig næringsdrivende utelukkende fradrag for faktiske kostnader. For nesten halvparten av alle selvstendig næringsdrivende er de faktiske kostnadene lavere enn 94 750 kroner. Det innebærer at disse i utgangspunktet betaler mer i skatt enn en tilsvarende ordinær arbeidstaker med samme skattbare inntekt. I tillegg er selvstendig næringsdrivende pålagt en høyere trygdeavgift enn ordinære arbeidstakere, selv om de sosiale rettighetene knyttet til sykelønn, dagpenger m.m. enten er betydelig dårligere eller ikke-eksisterende.

I Stortingets spørretime 8. februar 2017 sa finansminister Siv Jensen at det ikke stemmer at selvstendig næringsdrivende betaler mer skatt enn ordinære arbeidstakere fordi det etter finansministerens syn

«er rimelig å legge til grunn at det er arbeidstakerne som i hovedsak belastes arbeidsgiveravgiften».

Forslagsstillerne deler ikke denne vurderingen. I valget om du skal starte for deg selv eller ikke, vil inntekten din og hva du sitter igjen med etter skatt, være én av flere avgjørende faktorer. Det er forslagsstillernes påstand at det er svært få som i en slik beregning legger til grunn et teoretisk påslag knyttet til arbeidsgiveravgift som den enkelte arbeidstaker ikke betaler selv. Det er dessuten slik at arbeidsgiveravgiften varierer i størrelse i ulike deler av landet. Enkelte steder er den null. I disse områdene er det utvetydig slik at selvstendig næringsdrivende betaler mer i skatt enn vanlige arbeidstakere, gitt samme skattbare inntekt.

En beregning som Stortingets utredningsseksjon gjorde for Høyres stortingsgruppe i 2010, viser også at selv med finansministerens regnemåte med å inkludere arbeidsgiveravgift skattlegges selvstendig næringsdrivende høyere enn lønnstakere. I rapporten til Høyres stortingsgruppe heter det bl.a.:

«Lønnstakere fikk i 2007 utliknet kr 114 500 i skatt i gjennomsnitt, mens det tilsvarende tallet for selvstendig næringsdrivende var på kr 189 700. I gjennomsnitt fikk altså en selvstendig næringsdrivende utliknet kr 75 200, eller 66 prosent høyere skatt enn lønnstakere. […] Når man sammenligner skattenivået mellom lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er det vanlig å ta med arbeidsgiveravgiften i beregningene. I 2007 ble det i følge St. meld. nr. 3 (2007–2008) Statsrekneskapen for 2007, innbetalt 109 990 mill. kroner i arbeidsgiveravgift, dvs. kr 54 200 per lønnstaker i gjennomsnitt. Tar man hensyn til arbeidsgiveravgiften, blir den totale skatten for lønnstakere på 342 139 mill. kroner for 2007, dvs. kr 168 700 i gjennomsnitt per lønnstaker. Dette innebærer at selvstendig næringsdrivende i 2007 i gjennomsnitt betalte kr 21 000, eller 12 prosent mer i skatt enn den gjennomsnittlige lønnstaker.»

Videre har Norges Bondelag og Bedriftsforbundet gjennomført en undersøkelse som viser at selvstendig næringsdrivende i gjennomsnitt betaler 30 000 kroner mer i skatt pr. år enn lønnsmottakere med samme inntekt. Undersøkelsen viser også at den skattemessige ulempen ved å være selvstendig har økt dramatisk siden 2002, der selvstendige i gjennomsnitt betalte 10 000 kroner mer i skatt. Hovedårsaken er en kraftig økning i minstefradraget i lønnsinntekt og en økning i trygdeavgiften.

Den økte skattebyrden for personer som lever av sitt enkeltpersonforetak, gjør at selvstendige i snitt må tjene 80 000 kroner mer i året for å sitte igjen med det samme kronebeløpet som om de hadde vært lønnsmottakere. Forslagsstillerne viser også til Venstres forslag til statsbudsjett for 2017, hvor det framgår (tabell 1, side 24) at selvstendig næringsdrivende med en skattbar inntekt på mellom 300 000 og 600 000 kroner betaler om lag 30 000 kroner mer i skatt enn de med tilsvarende lønnsinntekt.

Dessverre viser regjeringen ingen vilje til å endre praksisen, og skatteskjevheten mellom lønnsmottakere og gründere er dermed ytterligere sementert. Forslagsstillerne viser til at dagens regjeringspartier i opposisjon har støttet tilsvarende initiativ fra både Venstre og Kristelig Folkeparti (Innst. 98 S (2010–2011)), og at flere representanter¹ og nåværende statsråder fra dagens regjeringspartier tidligere har tatt opp denne åpenbare forskjellsbehandling med daværende finansminister Sigbjørn Johnsen fra Arbeiderpartiet.

Forslagsstillerne mener derfor at enkeltpersonforetak må få mulighet til å velge et bunnfradrag på linje med og i samme omfang som vanlige arbeidstakeres rett til minstefradrag.

Skattefavorisert pensjonssparing og tilgang på avtalefestet pensjon (AFP)

Da ordningen med obligatorisk tjenestepensjon ble innført, kunne bedrifter sette av inntil 5 prosent av lønn fra 1 G og opp til 6 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G = 92 576 kroner), og inntil 8 prosent av den del av lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G. I 2014 ble dette endret til 7 prosent av all lønn opp til 12 G. I tillegg får bedriftene adgang til å betale et ytterligere innskudd på 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G.

For enkeltpersonforetak, derimot, er maksimalgrensen på 4 prosent av lønn mellom 1 og 12 G. Denne forskjellsbehandlingen oppleves av mange selvstendig næringsdrivende som svært urettferdig og er også en medvirkende årsak til at mange kvinner tenker seg om både én og to ganger før de tar skrittet fra fast ansettelse til å starte for seg selv. Også tunge faginstanser mener at dette er en urimelig forskjellsbehandling. I sin første delutredning om pensjonslovene og folketrygdreformen (NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I) foreslo Banklovkommisjonen blant annet å likebehandle selvstendig næringsdrivende og arbeidstakere når det gjelder maksimale innskuddssatser for pensjon. I innstillingen står det bl.a. (side 85) følgende:

«Det fremstår som lite hensiktsmessig at det er to forskjellige lovmessige systemer for de to gruppene hva gjelder innskuddenes maksimale størrelser. Etter Banklovkommisjonens vurdering bør det så langt som mulig etableres like grenser og like bestemmelser for disse to gruppene.»

Dette er forslagsstillerne helt enige i. Dessverre har verken den forrige eller nåværende regjering valgt å følge opp anbefalingene fra Banklovkommisjonen.

I tillegg kommer det faktum at AFP ikke gjelder for selvstendig næringsdrivende. Det innebærer at statens bidrag til ordningen, som er anslått til om lag 2 mrd. kroner i 2017, er forbeholdt arbeidstakere i privat sektor. Forslagsstillerne mener primært at det statlige tilskuddet til AFP-ordningen bør avvikles, men gitt at det videreføres, må det gjelde for alle, uavhengig om bedriften er IA-bedrift eller har tariffavtale, og utvides til å gjelde også for selvstendig næringsdrivende.

Forslagsstillerne mener derfor at enkeltpersonforetak må få samme skattemessige rettigheter som vanlige arbeidstakere knyttet til egen pensjonssparing, og det statlige bidraget til AFP – i den grad det skal videreføres – må gjelde for alle.

Innbetalingstidspunkt for skattetrekk

Mens ordinære bedrifter og ansatte betaler skatt etterskuddsvis basert på henholdsvis årsresultat og faktisk inntekt, må selvstendig næringsdrivende betale forskuddsskatt basert på en anslått inntekt. Svært mange selvstendig næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overholdes ikke denne innbetalingen, kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er forfall for første termin som misligholdes.

Dette er en praksis forslagsstillerne er sterkt skeptiske til. Forslagsstillerne mener at selvstendig næringsdrivende må likebehandles med ordinære arbeidstakere også på dette området, slik at skatt innbetales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ordningen med såkalt framskyndet forfall avvikles.

Forslagsstillerne vil derfor avvikle dagens ordning og likebehandle enkeltpersonforetak og selvstendig næringsdrivende med ordinære arbeidstakere også på dette området.

Investeringsfond for enkeltpersonforetak

Forslagsstillerne ønsker videre en økt skattemessig likebehandling av enkeltpersonforetak og aksjeselskap gjennom å innføre en fondsordning etter svensk mønster. Den svenske ordningen innebærer at det gis fradrag i næringsinntekten for avsetninger til et såkalt ekspansjonsfond. Samtidig betales en «expansionsmedelskatt» på 26,3 prosent av det avsatte beløpet, tilsvarende den skatten aksjeselskaper ville ha betalt på overskudd som senere brukes til investeringer. Tilbakeføring fra fondet skattlegges som næringsinntekt, korrigert for den tidligere betalte skatten på 26,3 prosent. Det er ingen tidsbegrensning for når et avsatt beløp senest skal tilbakeføres, men det gjelder en grense på årlig avsatt beløp på 138 prosent av kapitalen i selskapet. Begrunnelsen for den svenske ordningen er å sikre økt likebehandling av tilbakeholdt overskudd hos personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper. Forslagsstillerne viser for øvrig til Innst. 227 S (2009–2010), hvor Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti sammen fremmet forslag om å be den daværende regjeringen utrede innføring av et investeringsfond for selvstendig næringsdrivende og fremlegge dette for Stortinget. Forslagsstillerne mener at problemstillingen er like relevant i dag som i 2010, og foreslår derfor at det snarlig innføres en slik fondsordning.

Fritak for arbeidsgiveravgift i oppstartsfasen

Forslagsstillerne har i de siste årene, sammen og hver for seg, besøkt en rekke gründermiljøer og nye bedrifter. Tilbakemeldingene fra bedriftsledere og ansatte er at det er spesielt to ting de er opptatt av. Det første er en kraftfull reduksjon i skjemaveldet, og det andre er å gjøre det enklere (og billigere) å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært mange peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgiften ville være et særdeles velegnet virkemiddel. I en tid med noe høyere ledighet og færre nyetableringer i privat sektor vil et midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift etter forslagsstillernes syn være et svært treffsikkert og effektiv virkemiddel.

Forslagsstillerne foreslår derfor å innføre en ordning der det ikke betales arbeidsgiveravgift for ansatte i nystartede bedrifter med inntil fem ansatte i de tre første årene etter første gangs registrering av bedriften/virksomheten.

Tidsbegrenset rabatt i formuesskatt for gründere ved børsintroduksjon

I forbindelse med behandling av Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – en skattereform for omstilling og vekst (jf. Innst. 273 S (2015–2016)) ba Stortinget regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2017 vurdere muligheten for en ordning med tidsbegrenset rabatt i formuesskatten for gründere ved børsintroduksjon av det respektive selskap (jf. pkt. 5 i vedtak 738 10. mai 2016).

Bakgrunnen for anmodningsvedtaket var at børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer verdsettes ulikt i formuesskatten. Børsnoterte aksjer verdsettes til omsetningsverdi (kursverdi), mens ikke-børsnoterte aksjer verdsettes med utgangspunkt i den skattemessige formuesverdien av eiendelene i selskapene. Lav verdsetting av enkelte eiendeler, som fast eiendom, forretningsverdi (goodwill) og egenutviklede immaterielle rettigheter, gjør at ikke-børsnoterte aksjer ofte verdsettes lavere enn sammenlignbare børsnoterte aksjer.

Formålet med en rabatt var fra Venstres side, og trolig også fra de andre partiene som var med på forslaget, en lempelig overgang til formuesbeskatning basert på aksjenes kursverdi for gründere, gitt at det var til gründerens gunst – en slags beskjeden anerkjennelse for å ha satset og utviklet noe som har vokst til betydelige verdier.

Dessverre valgte også regjeringen ved denne korsvei å sette likhetstegn mellom «vurdere» og «legge i skuffen». Begrunnelsen fra regjeringen for ikke å gå videre med forslaget var bl.a. at

«begrepet «gründer» («gründerbedrift» /«gründerselskap») har ikke et entydig eller presist innhold».

Etter forslagsstillernes syn handler dette ikke om begrepsforvirring, men om politisk vilje. Er viljen til stede, lar det seg gjøre å finne praktikable løsninger.

Opsjonsbeskatning

Dagens ordning med opsjonsbeskatning fungerer slik at dersom norske bedrifter tilbyr aksjeopsjoner i selskapet, altså rettigheten til å kjøpe en aksje til en lav pris i fremtiden, må mottagerne av disse skatte av verdien på opsjonene når aksjen kjøpes. Problemet for den som sitter med opsjonen, er at ingen verdier er realisert, og at man gjerne må låne penger for å betale både for aksjene og for skatten av fordelen. På dette tidspunktet går gjerne bedriften fortsatt med underskudd, og det er et åpent spørsmål hvorvidt man vil tjene penger på aksjene eller ikke. Den ansatte har også ofte en beskjeden inntekt og lite kapital oppspart. Dette gjør virkemiddelet lite attraktivt for de ansatte og dermed lite effektivt for bedriftene.

For gründerbedrifter med vekstambisjoner er det avgjørende å rekruttere de beste hodene. Men gründerbedriften kan ikke konkurrere om å tilby trygge arbeidsplasser og høye lønninger. Med opsjoner kan gründerbedriften derimot tilby noe annet: en del av kaka om bedriften blir en suksess. Problemet er bare at man blir skattlagt for disse opsjonene lenge før gevinsten kommer – hvis den kommer. Dette mener forslagsstillerne er lite logisk og fungerer i direkte motstrid til andre politiske målsettinger om økt eierskap i egen bedrift, økt gründerskap og økt verdiskaping. Forslagsstillerne understreker at en på ingen måte er mot at opsjoner beskattes, forslagsstillerne mener bare at beskatningstidspunktet er feil og ulogisk.

I NRK P2s program «Politisk kvarter» 13. mars 2017 sa Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik at

«Vi foreslår å endre skatteopplegget for ansatteopsjoner, slik at det blir enklere for oppstartsbedrifter å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft.»

Forslagsstillerne mener at det er gledelig at Arbeiderpartiet er i bevegelse når det gjelder opsjonsbeskatning og deler helt Tajiks syn, men det er ikke riktig at Arbeiderpartiet har foreslått dette. Det er ingen initiativ i Stortinget, og i Arbeiderpartiets forslag til nytt stortingsvalgprogram for neste periode står det (side 48):

«Arbeiderpartiet vil vurdere nye skatteinsentiver for oppstartbedrifter, som for eksempel å gjøre det gunstigere med opsjoner for ansatte i oppstart av bedrifter.»

Erfaringene forslagsstillerne har med partier som skal «vurdere» noe fra regjeringsposisjon – både den nåværende og forrige regjering – er ensbetydende med at det ikke skjer noe.

En rekke aktører (NHO, Startup Lab, IKT-Norge m.fl.) er kritiske til dagens modell for opsjonsbeskatning. De mener skatten bør komme idet den ansatte innløser opsjonen sin, ikke før. Dette synet deler forslagsstillerne og regner med bred støtte i Stortinget for å endre dagens modell.

Skattefri etterutdanning og Skattefunn-ordningen

Forslagsstillerne viser videre til ordningene med skattefri etter- og videreutdanning, hvor arbeidsgiver i aksjeselskap kan dekke skolerelaterte utgifter for sine ansatte uten at den ansatte blir skattlagt for fordelen, mens selvstendig næringsdrivende ikke kan dra nytte av den samme ordningen. Forslagsstillerne viser også til Skattefunn-ordningen, hvor næringsdrivendes egeninnsats ikke regnes med i kostnadene som danner grunnlag for skattefradrag gjennom Skattefunn-ordningen. Til sammenligning innrømmes samme person skattefradrag dersom vedkommende organiserer driften som aksjeselskap og betaler seg selv lønn. Forslagsstillerne viser videre til at EFTAs overvåkingsorgan ESA har godkjent ordningen med tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn.

Skatteincentiv/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartselskap og innovasjonsbørs

Et bredt flertall ba i forbindelse med Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2016 regjeringen om å

«utrede ulike modeller for skatteincentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartselskap bl.a. basert på den svenske investeraravdrag og den britiske SEIS-ordningen og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2017».

Dessverre kom det ingen modeller i forslag til statsbudsjett for 2017. Dette medførte at stortingsflertallet (alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet) i Innst. 3 S (2016–2017) ba regjeringen komme tilbake med konkrete, ferdig utredede modeller til skatteincentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartsselskap basert på den britiske SEIS-ordningen og legge dette fram for Stortinget i forbindelse med forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Forslagsstillerne forventer at regjeringen selvfølgelig følger opp dette anmodningsvedtaket. Forslagsstillerne viser videre til at NyAnalyse på vegne av Norsk Venturekapitalforening (NVCA), Abelia og Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge (FIN) i rapporten «Investeringsincentiver for unge vekstselskaper» har fremmet konkrete forslag til skatteendringer for å øke tilgangen på egenkapital for unge vekstselskaper. I rapporten foreslås det at det innføres en ordning kalt «Vekstinvesteringer med skattefradrag for unge selskaper» for alle kvalifiserte investorer, inspirert av den britiske SEIS-ordningen. Formålet er å stimulere til at mer risikovillig, kompetent egenkapital allokeres til de tidlige og mest risikofylte fasene av unge vekstbedrifters virksomhet. Rapporten foreslår også at det innføres et «seriegründerfradrag» for erfarne gründere og entreprenører, delvis inspirert av Entrepreneurs Relief-ordningen. Formålet er å gjøre det mer attraktivt for en vellykket gründer og entreprenør å reinvestere realisert kapital i ny oppstartsvirksomhet enn i andre aktivaklasser.

Forslagsstillerne mener at dette er særdeles gode og konkrete forslag som regjeringen forhåpentligvis har vurdert nøye i det arbeidet som skal gjøres før regjeringen legger fram sine endelige anbefalinger i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2017.

Forslagsstillerne viser videre til at en av få konkrete formuleringer knyttet til gründere og enkeltpersonforetak i regjeringens politiske plattform er at regjeringen vil opprette en innovasjonsbørs for enklere å kunne koble gründere med privat kapital og vurdere å koble dette til skatteincentiver. Dette er etter forslagsstillernes syn et godt virkemiddel som det er naturlig å innføre parallelt med skatteincentiv/skattefradrag for langsiktige investeringer.