Bakgrunn

Klimaavtalen som ble vedtatt i Paris 12. desember 2015, inneholder en ambisjon om å begrense global oppvarming til 1,5 grader celsius:

«(The Parties) notes with concern that the estimated aggregate greenhouse gas emission levels in 2025 and 2030 resulting from the intended nationally determined contributions do not fall within least-cost 2 °C scenarios but rather lead to a projected level of 55 gigatonnes in 2030, and also notes that much greater emission reduction efforts will be required than those associated with the intended nationally determined contributions in order to hold the increase in the global average temperature to below 2 °C above pre-industrial levels by reducing emissions to 40 gigatonnes or to 1.5 °C above pre-industrial levels by reducing to a level to be identified in the special report referred to in paragraph 21 below;»

Dette er et langt mer ambisiøst mål enn det til nå anerkjente togradersmålet. Maks 1,5 graders global oppvarming innebærer ifølge noen anslag at med dagens utslippsutvikling vil karbonbudsjettet for 1,5 graders oppvarming være oppbrukt omtrent når Parisavtalen trer i kraft i 2020. Det betyr med andre ord sterkt økte krav til utslippskutt i alle land, ikke minst Norge. Gitt det meget trange tidsvindu verden har til rådighet må dette bety at ytterligere tiltak må planlegges og iverksettes raskt.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2016 fremme sak med en gjennomgang av hva en ambisjon om maks 1,5 graders global oppvarming betyr for Norge og hvilke konkrete tiltak regjeringen vil gjennomføre for å bidra til dette målet, nasjonalt og på den enkelte sektor, inklusive kvotepliktige sektorer.