Bakgrunn

Nødhjelp

Forslagsstillerne viser til at krisen i Syria er blitt omtalt som den verste siden andre verdenskrig. Over 12 millioner mennesker er på flukt eller internt fordrevet, og behovet for hjelp er stort. I en situasjon der man er langt unna å kunne hjelpe alle, mener forslagsstillerne at Norge og verdenssamfunnet bør hjelpe så mange som mulig på et mest mulig effektiv måte.

Forslagsstillerne viser til at FN den 31. mars 2015 ba om 65 mrd. kroner til nødhjelp i de syriske nærområdene. Så langt har giverland gitt FN forsikringer om 30 mrd. kroner. FN har med andre ord et udekket nødhjelpsbehov i de syriske nærområdene på over 35 mrd. kroner. Det er i denne konteksten avtalen mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne må vurderes.

Forslagsstillerne viser til beregninger fra Justis- og beredskapsdepartementet, som konstaterer at mottak av en syrisk flyktning i Norge utgjør en direkte kostnad på én mill. kroner over en femårsperiode. 8 000 syriske flyktninger vil derfor medføre direkte kostnader på åtte mrd. kroner over en periode på fem år. Ifølge statistikk fra UDI vil den gjennomsnittlige syriske flyktning få 0,7 personer på familiegjenforening. Dette er et forsiktig anslag, og forslagsstillerne viser til at det i Danmark har kommet 1,4 familiegjenforente per syrisk flyktning. Når man legger til grunn UDIs forsiktige anslag på antall familiegjenforente, konstaterer forslagsstillerne derfor at det i realiteten er snakk om minimum 13 600 syriske flyktninger i perioden.

Forslagsstillerne viser til tall fra FN, og konstaterer at man for kostnaden ved å ta én syrisk flyktning til Norge vil kunne hjelpe 27 flyktninger i flyktningenes nærområder. Forskjellen skyldes blant annet forskjell i kostnadsnivå mellom ulike land, og at tilbudet i nærområdene ikke er nødt til å benytte ressurser til integrasjon i Norge. Dersom man forutsetter at flyktningene skal hjelpes i leire, vil kostanden av å ta en flyktning til Norge kunne hjelpe 14 personer i nærområdene. I et slikt perspektiv blir henting av anslagsvis minimum 13 600 flyktninger til Norge, inkludert familiegjenforente, symbolpolitikk. Dette tallet utgjør rundt 0,10 prosent av alle syriske flyktninger og internt fordrevne. Forslagsstillerne mener det viktigste i en alvorlig krisesituasjon er å redde flest mulig liv. Det er samtidig naturlig at mennesker som søker beskyttelse har ambisjoner om å returnere til hjemlandet og bidra til å gjenreise landet.

Forslagsstillerne er kjent med at Norge har vært i samtaler med flere aktører i nærområdene. Et eksempel er samtaler mellom Norge og de kurdiske selvstyremyndighetene med sikte på å bedre situasjonen for syriske flyktninger. Falah Mustafa Bakir, den kurdiske minister med ansvar for utenriksspørsmål, har i den forbindelse uttalt at «det er mer fornuftig å bruke pengene i nærområdene». Det er en vurdering forslagsstillerne slutter seg til.

Kurdiske selvstyremyndigheter har vært opptatt av å ta hånd om minoriteter som flykter fra IS-kontrollerte områder. Forslagsstillerne viser til at den selverklærte islamske staten har begått systematiske og grove overgrep mot ulike religiøse minoriteter. Det er nå et stort press på Irak/Kurdistan og Syrias øvrige naboland.

Forslagsstillerne er kjent med at blant andre Kurdistan har både evne og vilje til effektiv nødhjelp i nærområdene. Den kurdiske ministeren Bakir har understreket overfor norske myndigheter at Kurdistan har kapasitet og vilje til å hjelpe opp til 1,8 millioner syriske flyktninger med bolig, utdanning, velferdstjenester, helsehjelp og mat. Dette er et tilbud som etter lokale forhold vil kunne sammenliknes med tilbudet syriske flyktninger vil motta i Norge. Forslagsstillerne viser til at den kurdiske planen ikke innebærer bosetting i flyktningeleirer, men en plan for permanent bosetting og opprustning av lokal infrastruktur. Forslagsstillerne understreker derfor at utfordringen for hjelp i nærområdene ikke er lokal kapasitet, men giverlandenes vilje til å bidra økonomisk.

Forslagsstillerne konstaterer at kurdiske myndigheter anslår kostnadene ved å bosette av 1,8 millioner flyktninger vil være anslagsvis 1,5 mrd. dollar (tilsvarende 12 mrd. kroner) det første året. De påfølgende årene vil kostandene reduseres betraktelig som følge av at flyktningene integreres i sine nærmiljøer. 12 mrd. kroner tilsvarer ca. 6 700 kroner per flyktning. Forslagsstillerne minner om at bosetting av en syrisk flyktning i Norge koster én mill. kroner i løpet av en femårsperiode i direkte kostnader. I tillegg kommer indirekte kostnader som følge av at flyktninger gjennomsnittlig har langt lavere arbeidsdeltakelse og høyere bruk av velferdsytelser enn befolkningen for øvrig.

Forslagsstillerne viser til at Flyktninghjelpen i fjor bisto ca. 1,6 millioner flyktninger til en kostnad av ca. 750 mill. kroner i Syria og nabolandene. Forslagsstillerne er videre kjent med at Flyktninghjelpen i forbindelse med krisen i Syria har vært i kontakt med ulike internasjonale donorer med eksempler på hvordan organisasjonen kan hjelpe ca. én million flyktninger innenfor en ramme av ca. én mrd. kroner.

Forslagsstillerne understreker at Flyktninghjelpens prosjekter må sees i sammenheng med hva andre lokale og internasjonale aktører bidrar med. Forslagsstillerne konstaterer likevel at det finnes både kompetanse og villige aktører som er rede til å avhjelpe de store flyktningemassene i de syriske nærområdene.

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet alltid har ønsket å øke andelen nødhjelp i bistandsbudsjettet. En dreiing av ressurser fra den tradisjonelle og omstridte «stat-til-stat»-bistanden over til direkte nødhjelp, er et tiltak som ville kunne hjelpe hundretusenvis av mennesker raskt.

Forslagsstillerne viser til at i 2014 ble under ti prosent av norsk bistand brukt til nødhjelp. Andelen nødhjelp ble ikke økt til tross for at en av de største humanitære katastrofene siden andre verdenskrig står rett utenfor Europas dørstokk. Med dette som bakteppe ønsker forslagsstillerne å øke andelen nødhjelp betydelig, noe som vil kunne komme flere hundretusen mennesker til gode.

Forslagsstillerne ønsker derfor å omdisponere én mrd. kroner til nødhjelp for syriske flyktninger i nærområdene. Denne milliarden vil kunne bidra til at omtrent én millioner flyktninger vil kunne hjelpes i nærområdene. Forslagsstillerne understreker at denne prioriteringen kommer i tillegg til den milliarden regjeringen allerede har bevilget for å avhjelpe situasjonen i Syria og i nærområdene.

Forslagstillerne ønsker å bevilge 1 000 000 000 kroner ekstra til nødhjelp til Syria i statsbudsjett for 2015. Midlene benyttes til å hjelpe rundt en millioner flyktninger i de syriske nærområdene. Her er en tabeller som viser endringene sammenlignet med Syria-forliket som ble inngått mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Miljøpartiet De Grønne:

Folkeavstemning

Forslagsstillerne viser til at Fremskrittspartiet lenge har ment at Norge burde åpne for mer direkte demokrati. Folkeavstemning i flere saker vil være et viktig supplement til de ordinære valgene og vil føre til at befolkningen føler at de tas mer på alvor. Dette er en styrke for demokratiet.

Forslagsstillerne konstaterer at et flertall på Stortinget nå ønsker å ta imot 8 000 flyktninger fra Syria frem mot 2017, som tilsvarer anslagsvis minimum 13 600 flyktninger dersom man inkluderer familiegjenforening. Mottak av anslagsvis minimum 13 600 flyktninger utover vedtatt asyl- og innvandringspolitikk er et prinsipielt og økonomisk spørsmål som vil få betydelige konsekvenser for statsbudsjettene i mange år fremover. Vedtaket er også stikk i strid med det et flertall av partiene gikk til valg på i 2013, og det er derfor noe folket ved valg ikke har gitt sin tilslutning til.

Forslagsstillerne viser til at dette vil føre til en stor økning i antallet flyktninger som har behov for bosetting. En slik økning vil legge press på kommunene. Norge har allerede i dag 5 000 flyktninger som venter på bosetting i en kommune, inkludert ca. 1 000 syrere. Forslagsstillerne konstaterer at kvoteflyktninger som kommer til Norge gjennom FN-systemet vil ha sterkere rettigheter, og derfor rykke foran i køen. At personer som allerede har fått opphold i landet må sette livet sitt på vent mener forslagsstillerne er uheldig.

Flyktninger fra fattige, lite utviklede og krigsherjede områder har sjelden kompetanse som det norske arbeidslivet etterspør. Forslagsstillerne viser derfor til at flyktninger er underrepresentert på arbeidsmarkedet og overrepresentert som mottakere av sosiale tjenester. Forslagsstillerne har forståelse for at personer som kommer fra en krigssituasjon vil ha utfordringer med å tilpasse seg det norske arbeidsmarkedet. Det er like fullt en realitet at mottak av flere flyktninger over tid vil utfordre bærekraften i det norske velferdssamfunnet.

Forslagsstillerne mener derfor Norges innbyggere bør gis mulighet til å si sin mening i en sak som på sikt vil kunne utfordre fundamentet i velferdssamfunnet. Ifølge tall fra SSB vil en gjennomsnittlig syrisk flyktning medføre kostnader på syv mill. kroner i løpet av livet, forutsatt at disse har samme integreringstakt som en gjennomsnittlig irakisk innvandrer. Forslagsstillerne konstaterer derfor at det er dramatiske kostnadsforpliktelser Norge pådrar seg ved å ta imot 8 000/13 600 syriske flyktninger de neste tre årene. Dersom man legger de foran nevnte tallene til grunn, betyr det at de samlede livsløpskostnadene for 8 000 syrere totalt sett vil være på 56 mrd. kroner.

UDIs erfaringer med familiegjenforente er at det i gjennomsnitt kommer 0,7 personer på familiegjenforening for hver innvandret syrer. Forslagsstillerne viser til at det dermed vil kunne komme 5 600 personer på familiegjenforening på grunnlag av de 8 000 syrerne som får opphold. Dermed vil vedtaket medføre totalt minimum 13 600 personer fra Syria. Forslagsstillerne viser til at livsløpskostnaden knyttet til 13 600 syrere i så fall vil være på 95,2 mrd. kroner, noe som tilsvarer rundt to bistandsbudsjetter og et justisbudsjett samlet.

Forslagsstillerne viser til at SSBs anslag er konservativt, da det er basert på at etterkommere vil ha samme sysselsettingsgrad og samme forbruk av offentlige tjenester som den øvrige befolkningen. SSBs statistikk viser at det er lite realistisk. Forslagsstillerne konstaterer derfor at dette anslaget må sies å være forsiktig.

Forslagsstillerne viser til at det ifølge SSB var 2 878 966 personer over 17 år bosatt i Norge i 2014 med skattbar inntekt. Folketallet i Norge per 1. januar 2015 var 5 165 802 personer. Forslagsstillerne konstaterer at de anslåtte livsløpskostnadene på å ta imot 13 600 syrere er dramatiske og utgjør 95,2 mrd. kroner. Forslagsstillerne ser at kostnaden ved å gjennomføre vedtaket vil utgjøre en kostnad tilsvarende 33 067 kroner per norske innbygger med skattbar inntekt, og 18 429 kroner per norske innbygger i befolkningen som helhet. Forslagsstillerne mener dette er alvorlige tall og oppfordrer samtlige partier på Stortinget til å gjennomgå bærekraften i norsk innvandringspolitikk grundig.

Forslagsstillerne viser til at det ordinære kommunevalget gjennomføres til høsten. I den forbindelse vil det være naturlig å foreta en avstemning om landets innbyggere ønsker mottak av flere syriske flyktninger. Forslagsstillerne konstaterer at dersom folkeavstemningen gjennomføres i forbindelse med det ordinære kommunevalget, vil dette kun medføre en relativt liten ekstrakostnad.

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

I.

• I statsbudsjettet for 2015 gjøres følgende endringer:

II.

Stortinget ber regjeringen sørge for at det gjennomføres en folkeavstemning om Norge skal ta imot flere syriske flyktninger. For å holde kostnadene ved avstemningen på et absolutt minimum, foretas folkeavstemningen i forbindelse med høstens kommunevalg.